Da Gjærum ble ansatt ved det som den gang het Høgskolen i Harstad, var hun bare 25 år gammel. Fusjonen førte til at profesjonsmiljøene ble knyttet sammen med det gamle universitetsmiljøet. Gjærum tror sammenslåingen av de ulike tradisjonene har ført til et rikt og mangfoldig universitet.
-Jeg opplever at vernepleierutdanningen i Harstad er ganske nytenkende, mer relasjonell og knyttet til nyere måter å tenke kommunikasjon på. En del vernepleierutdanninger andre steder i landet er kanskje litt mer gammeldagse? De bruker mer adferdsanalyse fremfor å tenke at man må ta et personorientert og estetisk perspektiv og deretter prøve å tilrettelegge ut fra hvem de er, og ikke hvilken atferd de synes er såkalt «normal» eller «unormal». Jeg mener man må endre rammene for samfunnet, og rammene for hvordan vi inkluderer og kommuniserer, sier Gjærum.
Gjærum kan fortelle om mange studenter som søker seg til BA og MA ved institutt for vernepleie i Harstad nettopp fordi universitetet presenterer nye måter å tenke kunnskap på. Flere helse- og sosialarbeidere tar masteren sin akkurat her, kanskje fordi de ønsker å gå mer inn i hvordan demensomsorgen kan revitaliseres gjennom andre måter å tenke på enn kun det medisinske. Her foregår banebrytende demensforskning ved bruk av kunstfag gjennom den tverrfakultære gruppen Artful Dementia Research Lab.
- Vi er i forskningsfronten her i Harstad. Sammen med min stipendiat Nanna K. Edvardsen, har vi akkurat utviklet en ny teoretisk modell: “The Aesthetic model of disability”. Her på universitetet har vi en tanke om at vi ønsker å utdanne reflekterte praktikere. Du skal gå på universitetet fordi du skal bli reflektert og forstå og skjønne hva kunnskap er, og
hvordan du bygger kunnskap. Men først og fremst skal jo våre studenter ut og utøve en profesjon, eller utøve en jobb. Og da må en ha gode verdier. Menneskerettigheter står veldig sterkt i fokus her hos oss, forteller Gjærum.
Rikke Gürgens Gjærum sitter også i bærekraftkomiteen på UiT, en satsning som fokuserer på at både forskning, utdanning og det samfunnsrelaterte arbeidet skal være bærekraftig.
- Bærekraft handler om å ta alle ressurser i bruk, og det inkluderer menneskene også - hvordan vi anvendes. Hvis du ser for deg et klasserom, så er det mange ressurser som sløses, fordi læreren står og snakker alene. Alle ressursene elevene representerer, blir ofte borte - og det er veldig synd. Det ønsker jeg å gjøre noe med.
- Jeg håper folk skjønner hva drama har å by på som et fremtidsrettet innovativt fag som er i kjernen av det en kan kalle “21 century skills” - på universitetet, i skolen, i grunnskolen i helsevesenet og i næringslivet, avslutter Gjærum.