– Det er en kombinasjon av sted og studie. Da jeg gikk ut av videregående i Harstad tenkte jeg «ikke mer nord», jeg skulle til hovedstaden. Det var greit der, men jeg følte meg veldig som en liten fisk i en veldig stor dam. Jeg hang stort sett bare med nordlendinger og fikk besøk av venner hjemmefra nesten hver helg. Jeg gikk på lektorprogrammet i Oslo, men savnet pedagogikk og praksis – det føltes som jeg gikk på en bachelor i matte. Samtidig hadde jeg venner i Tromsø som skrøt sånn av miljøet der. Byen har også et godt kulturtilbud og bra natur. Jeg savna naturen i nord etter å ha bodd i en grå blokk i Oslo sentrum. Jeg opplever også at det er en helt annen kultur på jus ved UiT enn andre steder. Folk vil løfte hverandre frem og spiller hverandre gode her.
– Vi er mellom 150 og 200 studenter på hvert trinn og alle deler ressurser. UiT er også det eneste universitetet i landet som har egen rettssal – den har vi fått bruke i seminarer og prodsedyreøvelser som en del av undervisningen. Vi har også mange linjeforeninger på studiet, som arrangerer prosedyrekonkurranser blant studentene. Det er den lille prikken over i-en på studiet.