Da han var liten hadde han innimellom litt gebrokken norsk, fordi han plukket opp ting som moren sa og skjønte ikke selv at det ble feil norsk grammatikk.
Han forteller likevel at det først er det siste året han har begynt å interessere seg ordentlig for å lære russisk, og han har begynt å snakke russisk tilbake til moren sin.
– Mamma har også begynt å sende meg meldinger på russisk, for å hjelpe meg å lære språket, sier han.
Kristian har også det siste året begynt å lese og skrive russisk, og han har nå russiskundervisning på videregående skole.
– Russiskundervisningen er foreløpig veldig lett. De andre i klassen er norske, så jeg ligger et godt stykke foran dem i min forståelse av språket.
Kristian forklarer at moren alltid hadde lyst til å lære ham russisk, men at han selv ikke var så interessert.
– Nå som jeg har blitt eldre ser jeg fordelene ved å kunne russisk, og det motiverer meg. Kanskje kan jeg bruke språket i jobbsammenheng, eller jeg kan bo i Russland. Det er ikke så mange russere som er gode i engelsk, så da er det fint å kunne språket, sier han.
Nå snakker han russisk hver dag med moren sin.
– Å ha en annen kultur og familie spredt i to land synes jeg har en verdi. Det er fint å ikke bare være norsk, men å være litt av hvert, sier Kristian.
Han blir overrasket over å høre at UiT-forskerne har funnet ut at å snakke to språk også kan ha andre fordeler, og at det kan forebygge aldring i hjernen.