Snøskred er faktisk Norges mest prominente naturfare. Det er også den eneste naturfaren vi mennesker utløser selv. For å kunne unngå dødelige ulykker må vi vite mer om hva som ligger bak beslutningene som blir tatt. Statistikken viser at det ofte er vi mennesker som utløser skredene selv, men hva går gjennom hodene våre når vi tar beslutningen om å «ta sjansen?
Dette er noe Førsteamanuensis Audun Hetland vil finne svar på. Han forsker på motivasjon, beslutningstaking og risikovurdering ved UiT.
– Vi prøver å finne ut hva som skjer i hodene på folk som frivillig går inn i skredterreng. I Norge er det ikke ulovlig å utsette seg selv for fare, og vi kan og vil selvfølgelig ikke forby friluftsliv. Vi må heller tilrettelegge for at folk tar bedre beslutninger, mener Hetland.
En av de som har banket på døra til Hetland med et lignende engasjement, og som nå forsker på dette med beslutningstaking og tilrettelegging, er masterstudent ved UiT Maria Nordbø Søreide. Søreide tar en master i psykologi, men har tatt et permisjonsår fra studiet for å skrive en forskningsartikkel og ta noen doktorgradfag på forskerlinja ved universitetet. Gjennom forskningen samarbeider hun med hjelpeorganisasjonen CARE. For tiden jobber hun med to forskjellige prosjekter knyttet til skred.
– Masteroppgaven min handler om det å lære av erfaring, og bygger på tidligere studier om mennesker uten tidligere skrederfaring, som opplever snøskred. Her snakker jeg med personer som har opplevd alvorlige skredulykker om hvordan det har påvirket deres vurdering av skredterreng og det å gå på ski i etterkant av ulykken, sier Søreide, og fortsetter:
– Mens på forskerlinja driver jeg med et etnografisk studie gjennom feltarbeid. Her følger jeg rett og slett grupper med en sertifisert guide på skiturer, også i skredterreng. Dette er ikke et bekreftende studie, men heller et undersøkende et. Det er spennende å se hvordan man resonnerer seg frem til beslutninger, spesielt i grupper. Det vi ser jevnt over er at mange i etterkant av en vellykket tur i skredterreng går ut ifra at de har tatt gode beslutninger, men fraværet av en ulykke kan like mye handle om flaks og tilfeldigheter. Dermed får man en falsk positiv og vil kanskje bruke denne «erfaringen» på senere turer uten å være like heldig.
Dette er noe Hetland selv også forsker mye på. Han mener at snøskred oppleves som en mer abstrakt fare, og dermed noe vi ofte er mer villige til å ta sjansen på fordi det er vanskelig å forestille seg hvordan det faktisk er å bli fanget i et skred.
– Frem til snøen løsner ligger fjellet der innbydende og hvitt og det ser ikke så farlig ut. Det kan være vanskelig å forestille seg hva konsekvensene av et skred vil være når du aldri har opplevd noe lignende.