For prosjektet er det én ting som er like viktig som teknologisk innovasjon: Å involvere innbyggerne. Det er de som skal bruke løsningene, og har man ikke dem med på laget kan det fort oppstå splittelse.
– Vi har sett en del eksempler på at klimatiltak blir konfliktfylte, forteller Olerud.
– De gule vestene i Frankrike er et uttrykk for det, og i Norge har vi konflikter rundt vindmøller, rushtidsavgift og ikke minst strømpriser, som er veldig aktuelt nå. Derfor bør klimaløsninger planlegges i demokratiske og hensynsfulle prosesser, legger hun til.
En av de som har vært med i Smart Senja fra starten, er senjaværingen Kristoffer Karlsen. Han jobber som elektriker på fiskefabrikken Brødrene Karlsen og mener at energikafeene som prosjektet arrangerer, er en suksess.
Energikafeene er møteplasser der alle som vil kan komme og stille spørsmål eller gi innspill til hvilke løsninger som kan være bra. Karlsen mener dessuten at det har vært smart å få med elevene fra barne- og ungdomsskolene på Husøy og Senjahopen. De har holdt foredrag på energikafeene, vært med å montere solcellepanel på skolebyggene og hatt ansvar for å drifte det.
– Når ungene blir entusiastiske, blir også foreldrene og besteforeldrene det. En annen viktig ting er at alle er blitt mer oppmerksomme på strømforbruket, og det skjedde før alle mediesakene om strøm kom, forteller han.