Reken som klimamåler
Dypvannsreken varsler klimaendringer og kan brukes som klimamåler. 
Reke fotografert i Polaria i Tromsø. Foto: Rudi Caeyers
Disse forskningsresultatene fra UiT publiseres denne uken i Science som regnes for å være en av verdens mest ansette vitenskapelige tidsskrift.
En flerfaglig, internasjonal forskergruppe der professor Michaela Aschan fra Universitetet i Tromsø deltar, har forsket på reken som klimamåler.
Dypvannsreken, Pandalus borealis, er sentralt plassert i mange av næringskjedene som finnes i Nord-Atlanteren. Den er samtidig målet for et av verdens største fiskerier med en årlig verdi på over 3 milliarder kroner. Reken spiser blant annet plante- og dyreplankton, de små organismene som alt liv i havet baserer seg på, mens reken i sin tur blir spist av torsk og annen kommersielt viktig fisk.
Varsler klimaendringer
- Som et resultat av denne sentrale plasseringen i næringskjeden er reken den marine motsatsen til kanarifuglen i gruvesjaktene som spesielt på 1900-tallet ble brukt som et varslingssystem for å avdekke gasslekkasjer, sier professor Michaela Aschan ved UiT.
Mens kanarifugler er spesielt følsomme for metan og karbonmonoksid er reker spesielt følsomme for små endringer i temperatur, og vi kan se hvordan disse endringene påvirker rekene før vi kan se effekten på andre arter, sier Aschan.
Forskere har lenge visst at rekebestander trives og øker i kalde perioder. Dette er forståelig med tanke på artens nordlige tilhørighet, men den egentlige grunnen til rekens følsomhet for endringer i temperaturene har ikke vært forstått før nå.
Følsomme for temperaturendringer
Artikkelen i Science rapporterer at over hele Nord-Atlanteren fra Cape Cod i USA til Svalbard klekkes rekelarvene på de dagene om våren der det er mest oppblomstring av planteplankton.
- Global oppvarming kan varme opp bunnvannet og resultere i at larvene klekker for tidlig for å nyttiggjøre seg den rikelige mattilgangen ved våroppblomstringen. I tillegg vil global oppvarming av overflatevannet kunne endre tidspunktet for selve våroppblomstringen og potensielt frakoble sammenfallet mellom klekking og mattilgang som reken har utviklet over lange tidsperioder. En reduksjon i mengden små reker kan være det første signalet for grunnleggende endringer i det marine økosystemet, sier Aschan.
Nasjonale forskningsprogram ved de viktigste rekenasjonene Canada, USA, Grønland, Island og Norge ved Havforskningsinstituttet og Nofima (Fiskeriforskning), har skaffet uunnværlige data om rekens biologi og bestandenes utvikling. Artikkelen i Science sammenfatter mange typer data, ibereregnet satellittdata som viser planktonutbredelse, og konkluderer med at om en vil analysere hvilke konsekvenser klimaendringer har på livet i havet så er det viktig å nøye følge utviklingen i rekebestandene.
Kontaktperson:
Professor Michaela Aschan, e-post: Michaela.aschan@uit.no, tlf: 776 46953, mobil: 992 61 458
For mer informasjon:
Science Press Package http://www.eurekalert.org/.
Se også nyhetssak Reken som klimamåler på uit.no/nyheter og forskning.no
