Fortvilte eldre og pårørende i sykehjemskø
Bekymring og fortvilelse preger livssituasjonen til eldre som venter på sykehjemsplass og deres pårørende. Det viser en ny doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø.
Aud-Mari Sohini Fjelltun forsvarte tidligere i år avhandlingen "Å vente på sykehjemsplass: en studie av livssituasjonen til hjelpetrengende eldre og deres pårørende" til graden ph.d. i helsevitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT).
Avhandlingen avslører at mange pårørende og pleiere til eldre som stod på venteliste for å få plass på sykehjem var fortvilte over de eldres situasjon.
- Pårørende og pleierne var ofte bekymret, særlig hvis de eldre hadde en langtkommet demenssykdom. De fryktet at de eldre kunne falle og bli liggende hjelpeløse, starte en brann, slippe inn uvedkommende, eller gå tynnkledd ut- og i verste fall fryse i hjel, forteller Fjelltun.
Uverdige forhold
Fjelltuns undersøkelser viser at noen av de eldre som befant seg på venteliste, ikke fikk i seg nok mat og drikke, og flere levde under uverdige forhold. Noen manglet kontroll med urin og avføring, men nektet å ta imot hjelp til å dusje og stelle seg.
- Det fysiske arbeidet med tunge løft var hardt for noen pårørende, særlig for dem som selv var eldre og hadde redusert helse. Mange av de pårørende følte seg isolerte. Noen pårørende som bodde sammen med de eldre opplevde at de måtte ha tilsyn med dem 24 timer i døgnet. Pleierne var frustrerte over manglende ressurser i hjemmesykepleien, og flere vurderte å skifte arbeidsplass, sier Fjelltun.
Ønsker å bo hjemme
- Flere av de eldre nektet å flytte på sykehjem. Dette var en viktig årsak til at flere pårørende takket "nei" til tilbud omsykehjemsplass, selv om de eldre stod på ventelisten, avslører Fjelltun og konkluderer:
- Å bygge flere sykehjemsplasser vil derfor ikke være noen gunstig løsning for alle eldre som har et stort behov for hjelp. Hvis pårørende skal være fornøyd med, og ta imot, tilbud om avlastning, må avlastningstilbudet være gunstig både for dem selv og de eldre. Flere pårørende opplevde at de eldre kom tilbake fra avlastningsopphold med et redusert funksjonsnivå.
I avhandlingen blir eldre som ventet på sykehjemsplass sammenlignet med beboere på et sykehjem. Totalt sett var sykehjemsbeboerne mer skrøpelige, men på mange viktige områder var de to gruppene like, noe som dokumenterte pårørendes arbeidsinnsats og behovet for økte ressurser i hjemmetjenesten.
Aud-Mari Sohini Fjelltun (født 1960) er utdannet sykepleier med hovedfag i helsefag. Hun har arbeidet ved Universitetssykehuset Nord-Norge gjennom mesteparten av sin karriere, og er nå postdoktorstipendiat ved Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT. Fjelltuns forskningsarbeid ble finansiert av Helse Nord gjennom Senter for aldersforskning i Tromsø.
Kontaktperson:
Aud-Mari Sohini Fjelltun. Institutt for helse- og omsorgsfagfag, UiT. 776 23215. aud.mari.fjelltun@uit.no
