Læringssamfunnet med industrisamfunnets briller
I planverket for skolen blir beskrivelsene av en ny type samfunn stadig mer framtredende, mens oppfatningene av den nye teknologien ikke endres tilsvarende, viser en ny doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø.
 |
| Doktoranden Geir Haugsbakk. Foto: privat |
Geir Haugsbakk forsvarte tidligere i år avhandlingen "Retorikk, teknologi og læring. En analyse av meningskonstruksjoner knyttet til bruk av ny teknologi innen utdanningssystemet" til graden ph.d. ved Universitetet i Tromsø (UiT).
En viktig bakgrunn for avhandlingen er på den ene siden den store offentlige satsingen på bruk av ny teknologi i skolen preget av politisk samstemthet og på den andre siden det store spriket mellom forventninger og resultater som flere har påvist.
- I den forbindelse rettes søkelyset i avhandlingen mot de sentrale grunnlagsdokumentene. En hovedhensikt har vært å kaste nytt lys over noen av de dilemmaene som omgir teknologisatsingen i skolen. Det gjøres ved å se på meningsdannelsen knyttet til bruk av ny teknologi siden datateknologien for alvor fikk innpass i den norske skolen på 1980-tallet, forteller Haugsbakk.
Fra undervisning til læring
Med utgangspunkt i diskursanalyse dreier prosjektet seg om å se etter mønstre for begrepsbruk og argumentasjon, videreføring og brudd, om meningsdannelsen er del av samfunnsendringene og om den kan oppfattes som hegemonisk.
- En hovedtendens er at eleven i økende grad beskrives som den aktive i forhold til den nye teknologien, og læringsbegrepet fortrenger undervisningsbegrepet. Dette bærer bud om et læringssamfunn, om selvforandring og individuell frihet og markerer avstand til kjerneverdier i industrisamfunnet som målrettethet og kausalitet, hevder Haugsbakk.
- På den annen side knyttes teknologiperspektivene til industrisamfunnet idealer om framskritt, forenkling og effektivisering, sier han.
Nye perspektiver overtar
- En annen markert endring er at vurderinger basert på utdanningssystemets premisser blir avløst av utenfraperspektiver. 1980-tallet er preget av nyanserte, didaktiske vurderinger av de teknologiske løsningene. Læreren har en sentral plass og framstår som premissleverandør for teknologiutviklingen. Fra 1990-tallet blir lærerposisjonen redusert, argumentasjonen allmenngjort og didaktikken marginalisert. Læreren blir gjort til mottaker av ferdige teknologiske løsninger, sier Haugsbakk.
- Utenfraperspektivene markeres også ved at "undervisning" og "læring" som det sentrale begrepsparet for å beskrive de pedagogiske aktivitetene, mister sin posisjon og avløses av "opplæring" og "utdanning".
Geir Haugsbakk er født på Lillehammer i 1956 og er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer. Han er utdannet cand. philol. med hovedfag i nordisk språk og litteratur. Haugsbakk har arbeidet med forskjellige typer voksenopplæring, gjennom roller som forlagsredaktør, ansvarlig for internopplæring i kommunesektoren, utvikler av fleksible studieopplegg og forsker. Forskningsinteressene er knyttet til pedagogisk bruk av ny teknologi.
Kontaktperson:
Geir Haugsbakk. Høgskolen i Lillehammer. 61288209/90914818. geir.haugsbakk@hil.no
