Doktorgrad om unge forskere
Unge forskeres metodevalg styres av faglige normer og retningslinjer
Unge forskere preges på godt og vondt av metodeopplæring når de velger forskningsmetode innen kvalitative studier. Ny forskning ved UIT viser at det kvalitative forskningsfeltet ikke fullt ut vektlegger muligheten for å kombinere forskningsmetoder på en hensiktsmessig måte.
Turid Rødne disputerte 27. november for graden ph. d. med avhandlingen "Kriterier for det vitskaplege ved kvalitativt orientert samfunnsforsking".
Metodeundervisningen unge forskere går gjennom, baserer seg på å omtale forskjellige forskningsmetoder, og i mindre grad reflektere over hvordan en kan kombinere disse til å skape mer integrerte løsninger i egen kvalitativ forskning.
Basert på funnene anbefaler doktoranden at metodeundervisningen i større grad oppfordrer studentene til å kombinere og se an metodevalg iforhold til forskningsprosjektet.
- Det kvalitative forskningsfeltet på institusjonsnivå bør trekke inn metodologiske helhetsløsninger som et mer sentralt kriterium for god faglig kvalitet, sier Rødne.
Rødnes forskning viser at de unge forskerene gjerne skulle lagt mer vekt på å bygge opp en metodologisk struktur som er basert på en intern sammenheng mellom metodevalg og selve studiet.
- Ofte er det de normene og retningslinjene studentene møter gjennom lærebøkene i forskningsmetoden som preger unge forskeres strategiske vurderinger når det gjelder metodevalg, sier Rødne.
Rødne har gjennomført en studie av et utvalg masteravhandlinger og doktorgradsstudier i sosiologi ved norske universiteter, og stiller spørsmål ved hvordan unge forskere orienterer seg i et uoversiktelig landskap av teorier og metoder når de, med grunnlag i kvalitativ metode, skal skape et vitenskapelig arbeid.
Turid Rødne har hovedfag i sosiologi fra Universitetet i Tromsø fra 1998, og har undervist i kvalitativ metode og sosiologi ved Universitetet i Stavanger. Doktorarbeidet er finansiert av Norsk Forskningsråd.
Kontaktperson
Turid Rødne, telefon: 51831518
