Utdanning for alle?

Utdanning for alle er et uttalt internasjonalt mål. Rett til utdanning er etablert som en av menneskerettighetene. Dette gjelder altså absolutt alle og er noe som mange aktører arbeider for å oppnå. Internasjonale organisasjoner, FN, lokale myndigheter og et stort antall hjelpeorganisasjoner arbeider på ulikt vis for å gi alle mennesker mulighet til å få en utdanning.

Dette er viktige rettigheter å kjempe for. Ingen betviler det. Ut fra perspektivet til urfolk og minoriteter er det likevel en del spørsmål å stille.

Skolen og majoriteten
Historisk sett har skolen i mange områder vært et redskap for stater og deres ideologi og politikk. Om denne politikken går ut på å nekte for urfolks og minoriteters rettigheter og benekte tilstedeværelsen av urfolk innafor landegrensene, hva gjør skolen?

Her trenger jeg ikke gå til Malaysia eller Peru for å finne eksempler. I en norsk sammenheng er det slik at skolen spilte en sentral rolle i fornorskningspolitikken. Denne starta på midten av 1800-tallet og varte til midten av 1900-tallet og var retta mot minoritetene. Blant andre skulle samer og kvener aller helst slutte å snakke sine egne språk og bli norske borgere. Som møteplass for alle fikk skolen en viktig rolle.

Skolen og utdanningssystemet er de fleste steder knytta til og definert av majoriteten. Dermed fortelles historien til majoriteten, dermed beskrives situasjonen til majoriteten, dermed er det majoriteten sine kulturelle referanser som ligger til grunn for læringen som skal skje i skolen. Mange urfolks- og minoritetsgrupper er relativt sett små. De kan slik sett oppleve å bli gjort mer eller mindre usynlige.

Forumkonferansen
På Forumkonferansen 2014 handler det nettopp om urfolk og utdanning. Vi stiller spørsmål om hvordan et utdanningssystem og en skole best kan behandle urfolk og minoriteter, om hvordan temaer som handler om urfolk og minoriteter også kan og skal få plass. Vi stiller spørsmål ved hvordan myndigheter – både nasjonale og internasjonale – urfolksorganisasjoner, forskere og hjelpeorganisasjoner best kan arbeide for at skole og utdanning skal bidra til en utdanning for alle.

En del av dette ligger i å få fram både gode og dårlige praksiser. På konferansen kommer deltakere fra hele verden – fra Oceania og Malaysia i øst, via Peru og USA i vest, og til Russland og Norge i nord. For å nevne noen steder. De vil fortelle om sine erfaringer fra et mangfold av virksomheter. Fellesnevneren er skole og utdanning.

Dermed kan vi få høre ikke bare om elendighet. Vi kan få høre om hvordan skolen som redskap for politikk også kan få en rolle i å skape endring. Om hvordan urfolk sjøl skaper utdanningsinstitusjoner og skoletilbud som best er tilpassa deres situasjon.

Kanskje er det viktigste at vi kan møtes fra ulike sider av ulike bord for samtale.

Til slutt: Vi vet at det ikke alltid er enkelt å reise til Tromsø uansett hvor du kommer fra. Dermed er det ikke nødvendigvis enkelt å delta på denne konferansen. På disse nettsidene vil vi derfor sørge for stadig og oppdatert informasjon fra konferansen. Vi gir deg høydepunkter, glimt fra foredrag og samtaler, og kortere og lengre nyhetssaker. På denne måten prøver vi å bringe Forumkonferansen til deg.

Av Torjer A. Olsen,
Leder, Forum for urfolksspørsmål i bistanden