Urfolk i møte med kristen bistand

Seminaret blei arrangert av Forum for urfolksspørsmål i bistanden i samarbeid med Digni og Samisk kirkeråd. Utgangspunktet for seminaret var å reise og diskutere urfolkstematikk i forbindelse med arbeidet til kristent basert bistandsarbeid. 

Urfolks rettigheter
Mange stemmer blei hørt i løpet av seminaret. Menneskerettighetsforskeren Hadi Lile tok opp statusen for urfolks rettigheter, og pekte på hvordan det her er snakk om både individuelle og kollektive rettigheter. Den kanskje viktigste rettigheten når det gjelder urfolk er likevel landrettigheter, sa Lile.

Tove Holmström, med bakgrunn fra urfolksstudier, fulgte denne tråden videre, og pekte på hvordan mennesker alltid har flere identiteter. Med disse identitetene følger også rettigheter som kan komme i konflikt med hverandre. Ei jente i ei urfolksgruppe har for eksempel både rettigheter som barn, jente og urfolk. Med rett til utdanning kan hun likevel nektes skolegang av sine foreldre. Dette er eksempel på utfordringer innenfor urfolksfeltet.

A Digni Toolkit
Med utfordringene over som utgangspunkt var det klart for Digni sin del av programmet. Digni har sjøl vært gjennom en prosess der de har blitt utfordra på sitt arbeid retta mot urfolk. Resultatet blei A Digni Toolkit, som er et dokument der de gjør rede for prinsipper i arbeidet med urfolk.

En interessant side ved dette verktøysettet er at det skaper en parallell til det internasjonale politiske arbeidet med urfolks rettigheter. På den ene sida har man et sett av rettigheter og konvensjoner. På den andre sida har man praksisfeltet og hva som faktisk gjøres. En tendens er det som kalles for ”The Implementation Gap”, altså mellomrommet mellom teori/traktat og praksis.

Seminaret tok oss til Bolivia, Paraguay og Bangladesh i refleksjonen rundt det praktiske arbeidet med urfolk. For eksempel kom fortellingen om Pinsevennenes Ytremisjon sitt arbeid i Paraguay, der urfolk får muligheten gjennom støtte fra misjonen til å lage egne skolebøker. I tråd med retningslinjene fra Digni skjer dette arbeidet ut fra indianernes egne ønsker og intensjoner, og med lokale aktører som forfattere og bidragsytere til bøkene.

– Kirka har et mektig språk
Både bistand og religion handler om makt. Det handler om relasjoner mellom parter og mennesker som ikke nødvendigvis står i likeverdig relasjon til hverandre. Den kristne bistandens røtter i misjon og diakoni peker på det samme.

Tore Johnsen fra Samisk kirkeråd gikk rett til kjerna i dette i sin innledning. Språk er makt, sa han. Og kirka har et mektig språk. Kirka hevder å bære sannheten. I dette ligger litt av utfordringen ved det kristne bistandsarbeidet, særlig når det knyttes til misjon.

Forholdet mellom misjon og bistand gikk igjen som tema. Den kristne bistanden er basert både på misjon og diakoni. Og den handler om kristnes møte med og plikter i relasjon til andre mennesker.

Liten sluttrefleksjon
Sjølve urfolksbegrepet er en utfordring, særlig i områder som er befolka både av ”urfolksgrupper” og ”minoriteter”. Kanskje er det heller ikke viktig når det er snakk om hjelpearbeid. Når mennesker trenger hjelp, er det ikke viktig hva som er deres juridiske status.

Det er en lang, men problematisk tradisjon for å behandle og omtale urfolk som ”De Andre”. Innenfor kristendommens historie har gjerne urfolk vært stereotypiske andre, som hedninger og mål for misjonen. Her har det skjedd store endringer. Fra eksotisering og romantisering er beskrivelsene av urfolk nå mer prega av et rettighetsfokus.

Dermed er det også lettere å få fram den store variasjonen som finnes innenfor urfolksverdenen. Det er langt fra samene, som tilhører de mest ressurssterke urfolkene i verden, til penanerne, som er av de siste jeger-samlere i verden i dag og som er under sterkt kulturelt press – blant annet fra kristen misjon.

By Torjer A. Olsen