FDCIP: Forum for Development Cooperation with Indigenous Peoples

Mot en grønnere utvikling

Har urfolk en plass i miljø og utviklingspolitikken?

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim lanserte 08.04.2011 en ny bistandsmlding:
Meld. St. 14 (2010-2011): Mot en grønnere utvikling - om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken.

Denne meldingen tar opp tema klima, miljø og skog i en utviklings- og bistandssammenheng. For tema som ikke diskuteres i denne nye meldingen refereres det til at forrige bistandsmelding, Meld. St. 13 (2008-2009) Klima konflikt og kapital, fortsatt gjelder.

 

Meldingen Mot en grønnere utvikling uttrykker bl.a. følgende mål:

Regjeringen vil tilby utviklingssamarbeid på områder hvor Norge har særskilt kompetanse: fornybar energi (særlig vannkraft), langsiktig forvaltning av naturressurser og miljøpolitisk kompetanse- og kapasitetsbygging. Om Økonomisk vekst med lave utslipp (side 6).

Vi vil styrke innsatsen for godt styresett og antikorrupsjonstiltak samt for lokalbefolkningenes og urfolks rettigheter. Økosystemtjenester (side 7).

Kapittel 2.6 Godt styresett – kunnskap, kompetanse og deltakelse, Sivilt samfunn (side 33):

I land preget av generelle styresettutfordringer kan det være farlig å stille kritiske spørsmål om korrupsjon og lovbrudd i forvaltning av offentlige ressurser, gruvedrift, oljeutvinning eller respekt for urfolks rettigheter. I slike tilfeller kan støtten fra frivillige organisasjoner være avgjørende.

Kapittel 3.4 Bærekraftig forvaltning av naturressurser, Vannressursforvaltning (side 47):

I tilfellene der nasjonale reguleringer mangler eller setter lavere standard for urfolksrettigheter, rettigheter ved folkeflytting, bevaring av naturmangfold og kulturminnevern m.m., legger regjeringen til grunn at de internasjonale standardene skal følges.

Kapittel 4.4 Bærekraftig skogforvaltning fremmer utvikling (side 52)

Anerkjennelse av lokalbefolkningens, inkludert urfolks, interesser og rettigheter, er et sentralt element i klima og skoginitiativets arbeid.

 

Vi tar samtidig med følgende klipp fra forrige melding, Klima, konflikt og kapital:

Kapittel 7.2 Stat-til-stat-samarbeid (side 95):

... er et godt virkemiddel for å styrke det direkte samarbeidet mellom Norge og et mottakerland. ... Vi får mulighet til å vektlegge forhold som er spesielt viktige for oss, som å støtte opp om landenes bestrebelser for å etterleve menneskerettighetene og ... eller påtale viktigheten av å sikre rettighetene til særlig sårbare grupper som barn og ungdom, seksuelle minoriteter, urfolk og funksjonshemmede.

Kapittel 7.3 Sivilt samfunn og frivillige Organisasjoner (side 96):

Frivillige organisasjoner er viktige tjenesteleverandører ... Samiske organisasjoner og fagmiljøer har lenge hatt bred kontakt med andre urfolk i verden og har opparbeidet seg betydelig kompetanse. Denne kompetansen kan være verdifull for bistand til urfolksområder. Det forventes at frivillige organisasjoners innsats leverer mer enn selve  tjenesten og utnytter mulighetene for ringvirkninger som skapes gjennom kapasitetsbygging og holdningsendringer.

 

Samtidig noterer vi at Utenriksdepartementets Programområde 03 Internasjonal bistand i Statsbudsjettet for 2011 i mindre grad har konkrete føringer i forhold til urfolk.

Skrevet av Håkon Fottland