Prøveforelesning og disputas: Agnete Bersvendsen

Avhandlingen vil bli publisert i /The doctoral Thesis will be published in Nasjonalt vitenarkiv.

Auditoriet er åpent for publikum. Prøveforelesningen og disputasen vil også bli strømmet.

Prøveforelesning over oppgitt emne holdes kl. 10.15 i Store Auditorium

"Fra kulturell kompetanse til kulturell trygghet: hvordan kan vi utvikle likeverdige velferdstjenester for samiske brukere basert på teoretiske perspektiver?"

Disputasen starter kl. 12.15, i Store Auditorium

Prøveforelesningen og disputasen strømmes her!
Opptaket vil være være lagret i 1 måned (30 dager) etter disputas.

Populærvitenskapelig sammendrag av avhandlingen:
Vold og overgrep mot samer: Hvordan møter hjelpeapparatet dem som trenger hjelp? Denne studien handler om hjelpeapparatets arbeid med vold og overgrep mot samer. Hjelpeapparatet omfatter blant annet barnevern, helsevesen, politi, krisesentre og andre offentlige tjenester. Studien undersøker hvordan ulike personer forteller om møtet med disse tjenestene, og hva fortellingene kan si om styrker og utfordringer i hjelpen som gis.

Tidligere forskning og offentlige dokumenter har pekt på flere utfordringer. Det kan blant annet dreie seg om manglende kunnskap om samisk språk og kultur, for lite oppmerksomhet på konsekvensene av fornorskningen og mistillit til offentlige tjenester. Det har også vært snakket om en taushetskultur rundt vold og overgrep. Samtidig viser forskning at mange samer kontakter hjelpeapparatet og opplever å få god hjelp. Bildet er derfor sammensatt.

Studien bygger på tre typer materiale:
- intervjuer med fem samiske kvinner som opplevde vold og overgrep i oppveksten
- intervjuer med tolv personer som arbeider i ulike deler av hjelpeapparatet
- 58 avisoppslag om overgrepene i tidligere Tysfjord kommune

Studien viser at kvinnene ofte opplevde store utfordringer i møtet med hjelpeapparatet. Flere fortalte at hjelpen ikke var god nok, at de fikk lite beskyttelse og møtte mangelfull forståelse for samisk bakgrunn, språk og kultur. Samtidig fortalte noen om gode møter med enkeltpersoner og samiske tjenester. De profesjonelle fortalte at de ønsket å skape tillit, respektere samiske rettigheter og tilpasse hjelpen til den enkelte. Likevel beskrev de også problematiske holdninger i hjelpeapparatet. Noen kunne forstå seksuelle overgrep som et «samisk problem», se taushet som et særtrekk ved samisk kultur eller mene at særskilt tilpassede tjenester var urettferdige eller stigmatiserende. Avisoppslagene fra Tysfjord viser en spenning mellom kommuneledelsen og samer og berørte som fortalte offentlig om overgrepene. Kommuneledelsen beskrev blant annet samer som tause og med lav tillit til hjelpeapparatet. Samtidig brukte mange samer aviser, folkemøter og andre arenaer for å bli hørt. Slik bidro de til offentlig oppmerksomhet og politisk engasjement. Samlet sett viser studien at det kan være et gap mellom behovet for hjelp, hjelpetjenestenes intensjoner og hvordan offentlige myndigheter håndterer alvorlige saker. Historiske erfaringer med fornorskning, diskriminering og mistillit kan fortsatt påvirke møtet mellom samer og hjelpeapparatet. Studien viser også at samer kan utfordre etablerte oppfatninger, mobilisere og bidra til endring.

Veiledere:
Hovedveileder professor Merethe Saus, UiT Norges arktiske universitet
Biveileder professor Eva Josefsen, UiT Norges arktiske universitet

Bedømmelseskomité:
Første opponent: forsker emeritus ph.d. Solveig Helena Bergman, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Andreopponent: førsteamanuensis ph.d. Jon Petter Stoor, Umeå Universitet
Leder av komiteen: professor dr.polit. Jon-Håkon Schultz, UiT Norges arktiske universitet

Disputasleder:
Instituttleder Marie Lindsjørn Nordvik, Institutt for barnevern og sosialt arbeid.
De som ønsker å opponere ex auditorio kan sende e-post til leder av disputas marie.l.nordvik@uit.no innen kl. 14.00 disputasdagen.