Fortidsforståelser: Teoretiske perspektiv i arkeologisk forskning

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Høstemne

Obligatorisk påbygningsemne i arkeologi. Anbefales tatt i andre studieår.

Emnet forutsetter gode kunnskaper i engelsk.

Kurset kan tas som enkeltemne. Det passer også som støtteemne i historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi og statsvitenskap

Kurset skal gi studenten ei innføring i sentrale posisjoner i den teoretiske debatten i arkeologien i Skandinavia og internasjonalt. Kurset gir et grunnriss av skiftende teoretiske perspektiv innenfor arkeologisk forskning fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til i dag. Hovedvekten legges imidlertid på å presentere og problematisere teoretiske retninger som er anvendt i nyere arkeologisk forskning til forståelse av materiell kultur, samfunn og endringsprosesser. Kurset tar også opp forskningens sosiale og politiske kontekst, og hvordan problemstillinger og tolkningsforslag er påvirket av arkeologens samtid.

Kunnskaper og forståelse

Studenten skal få:

• Innføring i sentrale posisjoner i den teoretiske debatten i arkeologien i Skandinavia og internasjonalt.
• Et grunnriss av skiftende teoretiske perspektiv innenfor arkeologisk forskning fra 1800-tallet og fram til i dag, og ser dette i sammenheng med den generelle vitenskapsteoretiske utviklinga.
• Kjennskap til og problematiseringa av teoretiske retninger som har vært anvendt i nyere arkeologisk forskning for å forstå materiell kultur, samfunn og endringsprosesser.
• Innsyn i forskningens sosiale og politiske kontekst, og hvordan problemstillinger og tolkningsforslag påvirkes av arkeologens samtid.

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• Gjøre seg bruk av basisferdigheter når det gjelder å problematisere sammenhengen mellom teori og fagets utvikling og hvordan ulike teorier kan anvendes i arkeologisk forskning.

Kompetanse:

Etter kurset vil studenten ha oversikt over ulike teorier som har vært anvendt i arkeologisk forskning. Studenten vil forstå sammenhengen mellom teori, fagets utvikling og den samfunnspolitiske kontekst. Dette vil gi et grunnlag for videre selvstendig BA-studium i arkeologi.

Det normale undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og / eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet

Emnet gis hvert høstsemester og det arrangeres ordinær eksamen kun ved slutten av høstsemesteret.

Det undervises to timer i uka i 15 uker.

Studentene skal delta i oppsatte seminarer og gruppearbeid (se under arbeidskrav).

Arbeidskrav:

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha fulgt seminar/gruppearbeid som settes opp på timeplanen for emnet.

Eksamen:

Eksamen består av en hjemmeeksamen på ca. 3500 ord (ca.10 sider).

Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått.

Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F.

Studentene inviteres til å ta kontakt med faglærer umiddelbart etter at sensur har falt for å få en begrunnelse for eksamensresultatet.

Studenter som pga gyldig frafall (sykdom o.l.) ikke har kunnet gjennomføre ordinær eksamen, kan søke om å få avlegge utsatt eksamen. Dersom det arrangeres utsatt prøve, gis det anledning til å gå opp til kontinuasjonseksamen.

Seminar og gruppearbeid midt i semesteret.

Hjemmeeksamen:

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.

Undervisning som er gitt i løpet av semesteret regnes også som del av det kunnskapskrunnlaget studenter prøves i til eksamen.

Pensumslitteratur ARK 2001, høst 2009

* Kjøpes eller lånes på UB.

Øvrig pensum finnes i kompendier (fås kjøpt på Akademisk kvarter).

Oversiktsverk/-artikler

Brattli, T. & A. Svestad. 1991. Forskingshistoria og den arkeologiske praksisen. Viking, 54:105-112.

*Olsen, B. 1997. Fra ting til tekst. Teoretisk perspektiv i arkeologisk forskning. Universitetsforlaget, Oslo. S. 29-169.

Olsen, B. 2002. Divided we stand? Some opinions about trends and developments in Scandinavian archaeology 1970-2000. I P.F. Biehl, A.Gramsch & A.Marciniak (red.), Archäeologien Europas. Geschichte, Methoden und Theorien. Tübinger Archäologische Taschenbücher 4, Waxmann Münster. S. 213-20.

Malmer, M.P. 1995. Grunden till mitt arkeologiska liv. I: J. Nordbladh (red.) Arkeologiska liv. Om att leva arkeologisk. GOTARC Serie C: Arkeologiska Skrifter 10. S. 123-136.

*Trigger, B.G. 2005. A History of Archaeological Thought. 2. utgave. Cambridge University Press, Cambridge. Kap. 3, 4, 5, 7 og 8.

Vitenskapsteori

Chalmers, A.F. 1999. What is this thing called Science? Open University Press, Buckingham. S. 1-18.

Tradisjonell/evolusjonistisk arkeologi

Montelius, O. 1900. Typologien eller utvecklingsläran tillämpad på det mänskliga arbetet. Svenska Fornminnesföreningens Tidskrift, 10:237-68.

Müller, S. 1884. Mindre Bidrag til den forhistoriske Arkæologis Methode. II. Den archæologiske Sammenligning som Grundlag for Slutning og Hypothese. Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie, s. 183-203.

Normativ/kulturhistorisk arkeologi

Childe, V.G. [1936]2003. Man Makes Himself. Spokesman, London. S. 1-14.

Gjessing, G. 1951. Arkeologi og entografi. Viking,15:115-36.

Hawkes, C. 1954. Archaeological Theory and Method: Some Suggestions from the Old World. American Anthropologist, 56:155-68.

Tallgren, A.M. 1937. The Method of Prehistoric Archaeology. Antiquity, 11:152-61.

Prosessuell arkeologi/New Archaeology

Binford, L.R. 1962. Archaeology as Anthropology, i L.R.Binford: New Perspectives in Archaeology, Academic Press, New York. S. 20-32

Hill, J.N. 1972. A Prehistoric Community in Eastern Arizona. I Mark P. Leone (red.): Contemporary Archaeology. A Guide to Theory and Contributions. Southern Illinois University Press, London. S. 320-32.

Myhre, B. 1991. Theory in Scandinavian archaeology since 1969: a view from Norway. Hodder, I. (ed) Archaeological Theory in Europe. Routledge, London. S. 161-86.

Postprosessuell arkeologi

Engelstad, E. 1991: Images of power and contradiction: feminist theory and post-processual archaeology. Antiquity 65:502-14.

Hodder, I. 1992. Archaeology in 1984. I Hodder (red.) 1992: Theory and Practice in Archaeology, Routledge, London. S. 122-35.

Leone, M.P. 1982. Some opinions about recovering mind. American Antiquity, 47/4:742-60.

Shanks, M. & C. Tilley; m.fl. 1989. Norwegian Archaeological Review, 22/1:1-54.

Fortolkning og strukturalisme

Hesjedal, A. 1992. Veideristninger i Nord-Norge, datering og tolkningsproblematikk. Viking vol? 27-53.

Jones, S. [1996] 2000. Discourses of Identity in the Interpretation of the Past. Thomas, J. (ed) Interpretive Archaeology. A reader. Leicester University Press. London. S. 445-57.

McGee, R. 1977. Ivory for the Sea Woman: The Symbolic Attributes of a Prehistoric Technology. Canadian Journal of Archaeology, No. 1, s. 141-49.

Marxisme, ideologi og aktørperspektiv

Bender, B. 1978. Gatherer-hunter to farmer: a social perspective. World Archaeology, 10/2:204-222.

Damm, C. 1998 Forhistoriske ritualer. En diskussion omkring mening og handling. Christensen, L. Bredholt & Sveen, S.B. (red) Religion og materiel kultur. Aarhus Universitetsforlag. S. 44-65.

Hodder, I. 1992. The Domestication of Europe. Theory and Practice in Arcaheology. Routledge, London and New York. S. 241-253.

Kristiansen, K. 1984. Ideology and material culture: an archaeological perspective. I M.Spriggs (red.): Marxist perspectives in archaeology. New Directions in Archaeology. Cambridge University Press, London. S. 72-100.

Fenomenologi og materialitetsteori

Olsen, B. 2006a. Ting-mennesker-samfunn. Introduksjon til en symmetrisk arkeologi. Arkæologisk Forum nr. 14, s. 13-18.

Thomas, J. 2006. Phenomenology and Material Culture. I C.Tilley et al.: Handbook of Material Culture. Sage Publications, London. S. 43-59.

Forslag til ekstra lesing (ikke pensum)

Johnson, M. 1999. Archaeological Theory. An introduction. Blackwell, Oxford.

Hodder, I. 1999. The archaeological process. An introduction. Blackwell, Oxford.

Falch, T. 2003. Polluted Places: Harbours and Hybridity in Archaeology. Norwegian Archaeological Review, 36/2:105-18.

Johnsen, H. & B. Olsen. 2000. Hermeneutics and archaeology: on the philosophy of contextual archaeology. I J.Thomas (red.): Interpretive Archaeology. Leicester University Press, London. S. 97-117.

Olsen, B. 2006b. Scenes from a troubled engagement. Post-Structuralism and Material Culture Studies. Tilley, C., W. Keane, S.Küchler, M.Rowlands & P.Spyer (eds) Handbook of material culture. Sage. London. S. 85-103.