Arkeologi i nord: Fra Kristi fødsel til historisk tid

Våremne

Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i arkeologi. Det passer som støtteemne i historie, sosialantropologi, religionsvitenskap og norrøn filologi. Emnet kan også tas som enkeltemne.

Undervisningsspråket er norsk

Eksamensspråket er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.

Undervisningen består av ca. 12 dobbelttimer med forelesning og et obligatorisk materialkurs.

Kurset har en obligatorisk ekskursjon i juni (se arbeidskrav).

ARBEIDSKRAV

En semesteroppgave på ca. 5 sider som vurderes med godkjent / ikke godkjent, et obligatorisk materialkurs og en ekskursjon.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha bestått semesteroppgaven og ha deltatt i det obligatoriske materialkurset.

Hjemmeeksamen blir ikke godkjent om studenten ikke deltar på den obligatoriske ekskursjonen ved slutten av semesteret.

EKSAMEN

Eksamen består av en hjemmeeksamen på 3500 ord (ca. 10 sider) med gitt oppgavetekst.

Karakterer fra A-E for bestått og F for ikke bestått.

Studentene inviteres til å ta kontakt med faglærer umiddelbart etter at sensur har falt for å få en begrunnelse for eksamensresultatet.

Studenter som pga gyldig frafall (sykdom o.l.) ikke har kunnet gjennomføre ordinær eksamen, kan søke om å få avlegge utsatt eksamen.

Utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av neste semester.

Studenter som ønsker å forbedre sin opprinnelige karakter, får ikke mulighet til å ta utsatt eksamen, men må ta eksamen neste gang det gis ordinær eksamen i emnet.

Dersom det arrangeres utsatt prøve, gis det anledning til å gå opp til kontinuasjonseksamen

PENSUM VÅREN 2010

* Bøker kjøpes på Akademisk Kvarter

Øvrig litteratur fås i kompendium på Akademisk kvarter

NORRØN JERNALDER (ca. 300 sider)

Baudou, E. 1995. Norrlands Forntid. Kapittel 10, Bondesamhället i Mellannorrland, s. 115-144.

* Artikler i Norsk arkeologisk leksikon: Førromersk jernalder (s.123-126), romertid (s. 309-315), Folkevandringstid (s. 115-120), Merovingertid (s. 241-244). Til sammen 18 sider.

* Storli, I. 2006. Hålogaland før rikssamlingen. Politiske prosesser i perioden 200-900 e.kr. Novus forlag. 179 sider tekst.

* Stamsø Munch, G., Johansen, O.S. & Roesdahl, E. (eds.) 2003. Borg in Lofoten. A chieftains farm in North Norway. Kap.4: The local setting s.25-32; kap.6A: The main building s. 41-76; Kap.10 Borg as a pagan center s. 253-264; Kap.12: Viking Age chieftains s.273-282; kap.13: Scandinavian and European perspectives s. 283-299.

SAMISK JERNALDER OG MELLOMALDER (ca. 200 sider)

* Hansen, L. I. og Olsen, B. Samenes Historie. Kap. 2, Skiftende syn på samenes opprinnelse, s. 18 - 51, Kap. 3 Økonomisk spesialisering og etnisk konsolidering: fangstsamfunn i jernalder og tidlig middelalder, s. 52 - 149, Kap. 4 Kolonisering, kulturmøter og samfunnsendringer ca. 1200-1550, s. 150 - 233.

MELLOMALDER (ca. 400 sider)

Amundsen, C., Henriksen, J., Myrvoll, E., Olsen, B. & Urbánsczyk, P. 2003. Crossing borders: Multi-room houses and inter-ethnic contacts in Europe´s extreme north. Fennoscandia Archaeologica XX, s. 79-100.

Andrén, A. 2002. Efter medeltidsarkeologi? Meta nr. 2 2002, s. 22-29.

Bertelsen, R. 1992. Vågan - Nordnorges første by? I Øie (red.) Våre første byer. Onsdagskvelder i Bryggen Museum VII.

Bratrein, H. D. & Niemi, E. 1994. Inn i riket. I Drivenes, E.-A. m.fl. (red.) Nordnorsk kulturhistorie I s. 149-168.

Brun, T. Aga., 1996. Middelalderkeramikk. Et perifert materiale i det sentrale Nord-Norge. Hovedfagsavhandling i arkeologi. UiTø. s. 68-92.

Cinthio, E. 1984. Vad betyder medeltiden för arkeologin? Den historiska tidens arkeologi i Finland. Åbo landskapsmuseum, rapporter 7., s. 52-64.

Gabrielsen, T. 1994. Kirkeoppkomsten i Nord-Norge. Hovedfagsavhandling i arkeologi. Uitø. s. 84-105.

Lind, K. 2003. Yttervær på Loppa øy. Karlsøy og verlden utenfor. Kulturhistoriske perspektiver på nordnorske steder. Tromsø Museums Skrifter XXX, s. 42-52.

Wallerström, T. 1997. De historiska källornas "folknamn" som analysenheter och projektet "State, Religion and Ethnicity in the North A.D. 700-1990. I Finstad, B.-P. m.fl. Stat, religion, etnisitet. Rapport fra Skibotn-konferansen 27.-29. mai 1996. Senter for samiske studier nr. 4, s. 383-424.

Ottar nr. 229, 1/2000. Ved forrige tusenårskifte

ANBEFALT LITTERATUR (kursorisk)

Johansen, O.S. 1978. Oldtidsforskning i Nordland og Troms for 100 år siden.Håløygminne hefte 2, s.25-43.

Gjessing, G. 1939. Noen nordnorske handelsproblemer i jernalderen. Viking b.3, 37-54.

Johansen, O.S. 1990. Synspunkter på jernalderens jordbrukssamfunn i Nord-Norge. SVF Stensilserie B, nr. 29.

Simonsen, P. & Stamsø Munch, G. 1969. Guldfundet fra Kongsvik i Nord-Norge. Aarbøger for nordisk oldkyndighed og historie, s.127-132.

Storm Munch, J. 1965. Greipstad. Trekk av en nordnorsk gårds historie. Ottar nr.46, s.18-26.

Holand, I. 1988. Grav-monumenter for levende og døde. Ottar nr.169, s.7-12.

Holm-Olsen, I.M. 1988. Gravhauger i nordnorsk arkeologi. Ottar nr.169, s.3-6.

Johansen, O.S. 1982. Viking Age Farms: Estimating the Number and Population Size. Norwegian Archaeological Review 15 (1-2), s.45-69.

Nilsen, G. 1997. Naust og båt på Vestvågøy i jernalderen. Lofotr, s.20-28.

Solberg, B. 2000. Jernalderen i Norge. Kapittel 8 Vikingtid., s.212-320.

Storli, I. 1986. A review of Archaeological Research on Sami Prehistory. Acta Borealia, vol. 1, s. 43-64.

Storli, I. 2001. Tunanleggenes rolle i nordnorsk jernalder. Viking 64, s.87-111.

Zachrisson, I. 1993. A review on Archaeological Research on Sami Prehistory in Sweden. Current Swedish Archaeology, vol. 1.

Wallerström, T. 1995. Norrbotten, Sverige och medeltiden. Problem kring makt och bosättning i en europeisk periferi I. s. 175-294.