Masteroppgave i allmenn arkeologi

Emnet er forbeholdt mastergradsstudenter i arkeologi.

Obligatorisk masteremne med undervisning over fire semestre.

Masteroppgaven skal gi ny kunnskap om et emneområde og gi studenten forståelse hvordan slik kunnskap erverves og formidles gjennom vitenskapelig argumentasjon

Masteroppgaven skal fortrinnsvis ha karakter som en stor vitenskapelig artikkel.

Mastergradsoppgaven skal være mellom 50 og 70 sider, eksklusive figurer, litteraturliste og appendiks. En side skal være lik ca. 2200 tegn uten mellomrom/2500 tegn inkl. mellomrom.

Kunnskaper og forståelse:

Masteroppgaven skal gi studentene grunnleggende kunnskap om den arkeologiske forskningsprosessen. Dette omfatter blant annet tematisk og empirisk avgrensning, problemformulering, etablering av teoretisk og metodisk rammeverk, samt analyse og fortolkning.

Ferdigheter:

Arbeidet med masteroppgaven skal gi evne til å orientere seg i faglitteraturen med særlig vekt på arkeologisk teoridannelse, forskningsmetode og tidligere relevant forskning. Den gir ferdigheter i akademisk tekstproduksjon og analytisk behandling og fortolkning av et arkeologisk materiale, av kulturhistoriske problemstillinger og/eller problemer knyttet til arkeologisk teori og metode.

Kompetanse:

Masteroppgaven utgjør den viktigste delen av mastergraden. Denne gir grunnlag for selvstendig yrkesutøvelse i sammenhenger der en avansert innsikt i faget er nødvendig. Den gir kompetanse for arbeid innen kulturminnevern, museumsvirksomhet og generelt kulturfaglig arbeid på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Arbeidet med masteroppgaven er forskningsbasert og utgjør grunnlaget for videre forskerutdanning på doktorgradsnivå.

Innleveringene til og med 3. semester gis karakter godkjent/ikke godkjent. Karaktergivende eksamen består av mastergradsoppgave (50-70 sider) og muntlig eksamen. Endelig karakter settes etter en helhetlig vurdering av oppgaven og den muntlige prestasjonen.

Innleveringsfrister for mastergradsoppgaven er satt til 15. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret.

Karakterskala: A-E for bestått. F er ikke bestått.
Mastergradsoppgaven kan kun framlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert form dersom arbeidet bedømmes til karakteren F (jf. Eksamensforskriftens § 22).

Ved mastergradseksamener benyttes en ekstern sensor i tillegg til en intern, jf. Eksamensforskiftens § 39).
Kandidatens veileder skal ikke være sensor, men fakultetsstyret kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Eksamenskommisjonen kan konferere med veileder før sensurmøte. Veileder skal ikke delta i sensurmøtet, og således være med å fastsette karakteren. Ved behov kan eksamenskommisjonen be veileder om en skriftlig redegjørelse for veiledningsprosessen (jf. Eksamensforskriftens § 40).

Når to sensorer i fellesskap skal fastsette karakteren ved skriftlig eksamen, og sensorene ikke blir enige om felles sensurvedtak, skal en tredje sensor, som skal være ekstern, trekkes inn. Sensuren framkommer ved felles enighet, eller ved at to av sensorenes standpunkter blir utslagsgivende (jf Eksamensforskiftens § 39).

ARBEIDSKRAV
I første semester skal studenten utarbeide en detaljert prosjektbeskrivelse som inneholder avklaring av problemstilling, materialvalg og avgrensning, presentasjon av og argumentasjon for hvilke metoder og teorier som er relevante, eventuelt behov for feltarbeid eller datainnsamling, en disposisjon for oppgaven, samt en fremdriftsplan for de neste 1 1/2 år.

I løpet av andre og tredje semester starter skrivingen av selve oppgaven, dette skjer i et obligatorisk oppgaveseminar hvor studentene skal skrive kapitler i sin mastergradsoppgave.

Hele fjerde og siste semester brukes til ferdigstilling av mastergradsoppgaven.

Minst tre ganger i løpet av semesteret skal studentene presentere kapitler eller arbeidet med prosjektbeskrivelsen. Disse framleggene diskuteres i plenum på seminarene. Prosjektbeskrivelse skal leveres etter første semester og minst ett kapittel for hver av det to følgende semester.

Det er en forutsetning at studenten i dette arbeidet har tett kontakt med sin primærveileder.