Emnekode: ARK-2021

Klimahistorie og klimaet i historien

Studiested
Semester / år Vår 2010
Studiepoeng 10
ARK-2021
Klimahistorie og klimaet i historien
-
10
stp
Emnet administreres av
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Emnetype

Våremne
Emnet er et valgfritt fordypningsfag i bachelorgradsprogrammet i arkeologi. Emnet kan også tas som enkeltemne.

Emnet bygger sterkt på litteraturstudier.

Som et typisk "lesefag" kan emnet etter avtale med institutt / lærer tas "pr. distanse", forutsatt at arbeidskrav oppfylles. I begrunnete særlige tilfeller kan etter forhåndsavtale med lærer arbeidskrav tilfredsstilles ved kun å sende inn utarbeidete manuskripter.

Innhold

Menneskets tilpasning til vær og klima har alltid vært nødvendig for å overleve. Avhengigheten av det atmosfæriske miljø gjelder både egen tilstedeværelse og tilgangen på føde. Ved å bo i huler eller hus, ved å søke tilgangen på mat på dertil klimatisk gunstige steder i terrenget, ved å anlegge åker og å rydde skog har mennesket lenge handlet aktivt i forhold til klimaet. Ofte har været, eller over tid klimaet, vært èn blant flere komponenter i et kompleks av tilbakevirkende årsaker og virkninger som har etterlatt seg spor i samfunnet, lokalt eller i større geografiske rom. Sult og epidemier, migrasjoner og konflikter kan sees i sammenheng med svingninger i klimaet. Det danner en ramme som åpner for muligheter men også begrenser menneskelig virksomhet. En beskrivende og kvalitativ innsikt i meteorologi er derfor relevant for arkeologer og historikere, dessuten aktuell i nåtidens klimadebatt.

Klimahistorien i seg selv er den naturfaglige historien av klimaets forløp i geologiske tidsepoker helt til i dag. Klimaet i historien spiller hen til klimaets rolle i menneskets historie, innbefattet "førhistorisk" tid. Det er å skille mellom makroklima, for eksempel senmiddelalderens forringete klima over store deler av den nordlige hemisfære, og mikroklimaet, for eksempel steder med ulik risiko for nattefrost i vegetasjonsperioden som kan ha styrt den lokale bosettingshistorien. Ved eksempler vil drøftes kilder og metoder for å utvinne utsagn om fortidens klima og dets rolle for ulike samfunn. Avhengig av studentinteresser kan velges tematiske tyngdepunkter.

Forelesningene er å oppfatte som impulser og supplement til selvstendig litteraturlesning.

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

Studenten skal ha:

  • Oppnådd en kvalitativ forståelse for hvordan klimaet globalt, regionalt og lokalt kommer i stand og endres
  • For hvordan klimaet som en naturgitt ramme eller været som enkelthendelser kan ha påvirket samfunn og kulturhistorien
  • For hvilke indikatorer som kan dokumentere klimahistorien og kan være relevante for arkeologer og historikere

Ferdigheter

Studenten skal:

  • Ha evne til logisk å tenke "geofysisk" (klima) og "kulturhistorisk" (arkeologi / historie) og til å gjøre geofysikkens (klimatologiens) kunnskaper fruktbare for arkeologisk eller historisk relevante tankerekker
  • Studiet av litteratur skal også gi ferdigheter i regler for faglig forfatterskap, så vel stilistisk som formalt (referanser etc.)

Kompetanse

Generell kunnskap om klimaet som en kulturhistorisk vesentlig forutsetning og evne til å gjøre bruk av klimatologiens resultater

Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og / eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.
Undervisningsform

Undervisningen består av forelesninger og seminarer med studentinnlegg (se under "Arbeidskrav") tilsammen 8 ganger 3 timers forelesninger og 1 times seminar i forlengelse av forelesningene.

Undervisningen skal utfylle, kommentere og gi en sammenbindende bakgrunn for dels oppgitt, dels valgfri litteratur i henhold til tilsiktet læringsmål (se ovenfor). Det forventes en samlet arbeidsinnsats tilsvarende 1/3 av en uke i gjennomsnitt i hele semesteret.

Studentinnlegg (se "Arbeidskrav") gir studenten mulighet til å prøve egne ferdigheter, å eksponere disse for medstudenter og lærer. Det gis muntlige kommentarer etter innlegget. Arbeidskravet gjør det mulig for lærer til å følge med studentenes status i forståelse og evne i forhold til læringsmål. Lærer er kontinuerlig tilgjengelig (ved e-post) for spørsmål fra studenter.

Eksamensform
ARBEIDSKRAV

Muntlige seminarinnlegg skal være på ca. 15 minutter hver, fordelt over semesteret. Studenten skal referere for medstudenter og faglærer fra lest litteratur og/eller forelesninger. Emner og datoer for fremføring oppgis/avtales ved annen gangs samling (undervisningsdag). Innlegg vurderes av faglærer med godkjent / ikke godkjent.

Faglærer kan underkjenne innlegg. Studenten har i så fall anledning til å legge frem for vurdering notater som lå til grunn for referatet, eller å utarbeide slike i ettertid.

EKSAMEN

Eksamen består av en hjemmeoppgave på 3500 ord (ca. 10 sider). Oppgavetekst/emne bør velges tidlig i semesteret i samråd med faglærer; det er ønskelig at studenten selv fremmer forslag. Opp til tre studenter kan skrive ett arbeid i fellesskap; omfanget utvides tilsvarende.

Karakterer A - E for "bestått", F for "ikke bestått".

Studenter som leverer felles besvarelser hefter på like fot og gis identiske karakterer.

Studentene inviteres til å ta kontakt med faglærer umiddelbart etter at sensur er falt for å få en begrunnelse for eksamensresultatet.

Studenter som pga gyldig frafall (sykdom og lignende) ikke har kunnet gjennomføre ordinær eksamen, kan søke om å få avlegge utsatt eksamen.

Studenter som ønsker å forbedre sin opprinnelige karakter, får ikke mulighet til å ta utsatt eksamen, men må ta eksamen neste gang det gis ordinær eksamen i emnet.

Gjennomføringen av hjemmeoppgaven skal vise hvorvidt de under "Læringsmål" anførte forståelse, ferdigheter og kompetanse er oppnådd. Hjemmeoppgavens form skal oppfylle vanlig standard for faglige artikler, i sær mht. språkføring og bruk av referanser.

Innlevering av hjemmeoppgave innebærer den rettslig bindende forsikring om at oppgaven er utført selvstendig.

Det tilbys kontinueringseksamen ved karakter F.
Arbeidskrav
Tre muntlige seminarinnlegg.
Pensum

PENSUM VÅREN 2010

Studentene får velge mellom følgende bøker:

Enten

Burroughs, W. J.

"Climate Change. A multidisciplinary Approach"

Cambridge University Press, 2007

Eller

Cowie, J.

"Climate Change. Biological and Human Aspects"

Cambridge University Press, 2007

I tillegg vil det trykkes opp et kompendium som kan kjøpes på Akademisk Kvarter ved semesterstart.



Undervisning Vår 2010
Første gang: 29.1.2010, kl. 9.15 i L-133 i Breiviklia
Forelesning Aman. Reinhard Helmut Gottfrid Mook
Seminar Aman. Reinhard Helmut Gottfrid Mook
Eksamen Tre muntlige innlegg i løpet av semesteret.

Oppgavetekst til hjemmeoppgaven lages i samarbeid med faglærer

Innlevering av hjemmeoppgave: 3. juni kl 1400.
Innlevering i ekspedisjonen i Breivika III.

Kjersti Gunvor Mjelva

Error rendering component

Andre år og semester

Kontakt oss

Ansvarlig enhet: Institutt for arkeologi og sosialantropologi