Arkeologiens relasjon til historie

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Vår eller høst

Valgfritt emne på mastergradsnivå

Emnet forutsetter gode kunnskaper i engelsk

Enkeltemne; kan blant annet brukes som støtteemne i andre kulturhistoriske MA-studier.

Emnet skal gi innsikt i og erfaring med teoretiske , metodiske og empiriske grunnproblemer i arkeologi gjennom komparasjon med historie. Her vil både teori, metode, empiri og ikke minst disiplinenes relasjon til hverandre bli belyst. Hvilke begrensninger har de ulike typer kildemateriale? Hvordan skal de best kombineres? Med slike spørsmålsstillinger skal vi studere historisk arkeologi slik den i dag bedrives i Skandinavia og internasjonalt, det vil si som et mangfold av arkeologier der forskeren må forholde seg til skriftlige opplysninger av de forskjelligste slag. I den ikke-vestlige moderne verdens historiske arkeologi stilles problemer med forskningshull, tolkingstradisjoner, representativitet, identitet, teoretisk rammeverk og de altfor kildestyrte perspektivene på spissen. Studentene ufordres til å samordne tolkningene av empiri forankret i tekster og materiell kultur.

Etter bestått eksamen skal studenten ha oppnådd følgende:

Kunnskap og forståelse:

• Kunnskap om hvordan materiell kultur og tekst blir empiri for forskeren,
• Kunnskap om typiske temaer der henholdsvis materiell kultur og tekst er viktige og om hvordan konvensjonell arkeologisk og historisk forskning forholder seg til hverandre.

Ferdigheter:

• Studenten skal lære å bruke historisk litteratur i en arkeologisk forskningssammenheng

Kompetanse:

Studenten skal være i stand til å foreta selvstendige kildekritiske vurderinger der arkeologiske data inngår i sammenhenger som også er dokumentert gjennom skriftlige kilder.

Det normale undervisningsspråket er norsk. Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og / eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet

Emnet settes opp med forelesninger og seminarer, to timer i uka i 15 uker.

Arbeidskrav: Ingen spesielle, se under Pensum. Eksamen: Eksamen består av en hjemmeeksamen på 10 sider (ca 4000 ord). Tema for oppgaven velges i samråd med faglærer. Karakterer fra A- E for bestått og F for ikke bestått. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Studentene inviteres til å ta kontakt med faglærer umiddelbart etter at sensur er falt for å få en begrunnelse for eksamensresultatet. Studenter som pga gyldig frafall (sykdom og lignende) ikke har kunnet gjennomføre ordinær eksamen, kan søke om å få avlegge utsatt eksamen.

Hjemmeeksamen:

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.

Pensum er på om lag 700 sider. Pensum er å finne i bøker og spesielle kompendier som selges i Universitetsbokhandelen Akademisk Kvarter. Undervisning som er gitt i løpet av semesteret regnes også som del av det kunnskapsgrunnlaget studenter prøves i til eksamen