Lyrikk
Om emnet
Emnet skal gi en grunnleggende innføring i lyrikksjangeren, særlig den europeiske/vestlige tradisjonen. Dette skjer ved studium av et utvalg dikt fra forskjellige perioder fra antikken og fram til vår tid, kombinert med systematisk litteraturhistorisk lesning, og innføring i sentrale analysebegreper. Fokus legges blant annet på endringer i typiske trekk ved lyrikken og i selve lyrikk-begrepet. Utvalget dekker flere nasjonallitteraturer; ikke-europeisk lyrikk tas opp der den kan belyse utviklingen i europeisk lyrikk.
Hva lærer du
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
kunnskap
- har oversikt over lyrikkens historie med hovedvekt på vestens lyrikktradisjon
- har kunnskap om sentrale nåværende og historiske begrep i diskusjonen rundt lyrikk og lyriske tekster
ferdigheter
- kan finne bestanddeler og virkemidler i lyriske dikt og gi begrunnede tolkninger av lyrisk dikt
- kan reflektere over litteraturvitenskapelige problemstillinger i forbindelse med lyrikk
- klarer å sette lyriske dikt i historisk og litteraturhistorisk kontekst på tvers av nasjonalspråkene
generell kompetanse
- kan forstå komplekse og fortettede språklige uttrykk generellt
har innsikt i forskjellige litterære og kulturelle kontekster
Studiepoengreduksjon
Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:
- ALITTGF Allmenn litteraturvitenskap grunnfag 10 stp
Undervisning og pensum
Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og seminar.
Kvalitetssikring av emnet:
Emnet sluttevalueres hvert tredje år.
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisnings-og eksamensspråk er norsk.Pensum
Janss, Christian & Christian Refsum, 2010, Lyrikkens liv: Innføring i diktlesning, 2. utg., Oslo, ISBN 8215017010. (330 sider)
Et utvalg dikt (sirka 100 sider), hvorav de fleste er å finne i Jon Haarberg & Hans H. Skei (red.), 2002, Dikt fra antikken til vår tid: Vestens lyrikk gjennom 2700 år, 3. utg., Oslo, ISBN 8205304556, i tillegg til noen som er med i Janss & Refsum (JR, merk at noen av sidetallene kan ha forskjøvet seg i den nye utgaven), og noen som deles ut på undervisningen (UT):
Sapfo, Fragment 1 / ¿Til Aphrodite¿, s. 20
Sapfo, Fragment 31, s. 24
Alkaios, Fragment 347, s. 30
Pindar, 6. pythiske ode, s. 32-34 (3 sider)
Theokrit, 6. idyll / ¿Dafnis og Damoitas¿, s. 38-40 (3 sider)
Catull, Dikt 5 / ¿Lat oss leva!¿, s. 44
Catull, Dikt 16, s. 44
Horats, Ode I.9 / ¿Visdom¿, s. 52
Dafydd ap Gwilym, Dikt 71, UT (2 sider)
Beatrice de Die, ¿A chantar m¿er de so q¿ieu no volria / Sång om en otrogen älskare¿, s. 72-73 (2 sider)
Abu Nuwas, ¿al-jismu¿ / Kroppen¿¿, JR s. 207
Walther von der Vogelweide, ¿Under der linden / Under linden¿, s. 78-79 (2 sider)
¿Dies irae / Domedagshymne¿, s. 85-86 (2 sider)
Francesco Petrarca, Sonett 61, s. 88
Folkevise, ¿Olav og Kari¿, s. 104-106 (3 sider)
Pierre de Ronsard, ¿Sonnets pour Hélène 43 / Sonnett til Hélène¿, s. 110
Martin Luther, ¿Der XLVI. Psalm / Den 46de Davids Salme¿, s. 100
Louise Labé, Sonett 14, s. 112
Luis de Góngora, ¿La dulce boca / Om kjærlighetens kvaler¿, s. 114
William Shakespeare, Sonett 18 118
John Donne, ¿The Canonization¿, s. 120-121 (2 sider)
John Milton, ¿On Time¿, s. 124
Dorthe Engelbretsdatter, ¿Aften-Sang¿, s. 128-130 (3 sider)
Petter Dass, ¿Herre Gud! dit dyre Navn og Ære¿, s. 130-132 (3 sider)
Thomas Gray, ¿Elegy Written in a Country Church-Yard¿, s. 136 (5 sider)
Carl Michael Bellman, ¿Fredmans sånger n:o 64: Haga¿, s. 145-146 (2 sider)
Johann Wolfgang von Goethe, ¿Wanderers Nachtlied II / Vandringsmanns nattvise¿, s. 150
William Blake, ¿The Tyger¿, s. 155
Friedrich Hölderlin, ¿Hyperions Schicksalslied / Hyperions lagnadssong¿, s. 156
William Wordsworth, ¿The Solitary Reaper¿, s. 161
Percy B. Shelley, ¿Ode to the West Wind¿, s. 167-169 (3 sider)
John Keats, ¿Ode to a Grecian Urn¿, s. 174-76 (3 sider)
Alexander Pusjkin, ¿Prorok / Profeten¿, s. 180
Elizabeth Barrett Browning, ¿If thou must love me¿, s. 182
Henrik Wergeland, ¿Pigen paa Anatomikammeret¿, s. 184
Walt Whitman, ¿I hear America Singing¿, s. 194
Charles Baudelaire, ¿Correspondances / Korrespondenser¿, s. 200
Charles Baudelaire, ¿Any where out of the world¿, s. 202
Emily Dickinson, ¿Dikt 341¿, s. 205
Emily Dickinson, ¿Dikt 1263¿, s. 207
Stèphane Mallarmé, ¿Au seul souci de voyager / Sonett¿, s. 210
Matsuo Basho, ¿Furuike ya¿ / Gammal dam¿¿, JR s. 211
Paul Verlaine, ¿Il pleure dans mon coeur¿ / Visa¿, s. 216
Sigbjørn Obstfelder, ¿Navnløs¿, s. 224-225 (2 sider)
Rainer Maria Rilke, ¿Herbst / Haust¿, s. 228
Guillaume Apollinaire, ¿La colombe poignardée et le jet d¿eau / I fontänen och den dolkstugna duvan¿, s. 230
William Carlos Williams, ¿This Is Just to Say¿, s. 241
Velimir Khlebnikov, ¿Besvärjelse genom skratt¿, s. 242
Ezra Pound, ¿In a Station of the Metro¿, s. 245
George Trakl, ¿Kaspar Hauser Lied / Kaspar Hauser-song¿, s. 246
T.S. Eliot, ¿The Love Song of J. Alfred Prufrock¿, s. 248-252 (5 sider)
Anna Akhmatova, ¿Ljubov¿ / Kjærligheten¿, s. 254
Edith Södergran, ¿Vierge moderne¿, s. 260
Edith Södergran, ¿Landet som icke är¿, s. 261
Paul Éluard, ¿Le miroir d¿un moment / Øyeblikkets speil¿, s. 262
Karin Boye, ¿Jag vill möta...¿, s. 271
Rolf Jacobsen, ¿Byens metafysikk¿, s. 280
Kurt Schwitters, ¿Welt voll Irrsinn / Verden full av vanvidd¿ UT
Dylan Thomas, ¿Do Not Go Gentle into That Good Night¿, s. 294
Paul Celan, ¿Corona / Korona¿, s. 296
Ingeborg Bachmann, ¿Böhmen liegt am Meer / Böhmen ligg ved havet¿, s. 308
Allen Ginsburg, ¿A Supermarket in California¿, s. 310-311 (2 sider)
Sylvia Plath, ¿Lady Lazarus¿, s. 312-314 (3 sider)
Claude MC Solaar, ¿Qui sème le vent récolte le tempo / Den som sår vinden høster tempoet¿ UT (1 side)
Inger Christensen, ¿Alfabeterne findes¿, s. 316-318 (3 sider)
Rauni Magga Lukkari, ¿Soai vácciiga buohtalagaid¿ / De gikk side ved side¿¿, s. 320
Antall sider totalt: 404 sider.
Som oppslagsverk anbefales Verdens litteraturhistorie, i 7 bind fra Gyldendal, eller Litteraturens historie i världen, i 1 bind, red. Bernt Olsson & Ingemar Algulin (Stockholm 1990). En praktisk oppslagsbok for termer er Litteraturvitenskapelig Leksikon, red. Jakob Lothe, Unni Solberg & Christian Refsum (Oslo 1998).
Dikt på diktpensum kan byttes ut i samråd med faglæreren. Fordelingen med hensyn til tidsepoke, geografisk/språklig spredning og dikterenes kjønn må beholdes.
Eksamen
Error rendering component