Forståelse av fortid: arkeologiens teorigrunnlag

Emnet er obligatorisk for bachelorstudenter i arkeologi som ønsker å søke opptak til masterprogrammet i arkeologi. Emnet kan også inngå som valgemne i bachelorgraden i arkeologi og passer som støtteemne i historie, religionsvitenskap, sosiologi og sosialantropologi. Emnet kan tas som enkeltemne.

Emnet gis annethvert år.

Emnet forutsetter gode kunnskaper i engelsk.

Emnet skal gi studenten dypere innsikt i sentrale posisjoner i den teoretiske debatten i arkeologien i Skandinavia og internasjonalt. Hovedvekten legges på å presentere og problematisere teoretiske retninger som er anvendt i nyere arkeologisk forskning for å forstå materiell kultur, samfunn og endringsprosesser. Disse settes i sammenheng med teoriutviklingen også utenfor arkeologien. Det vil bli diskutert hvordan og i hvilket omfang samfunn og politikk påvirker den arkeologiske forskningen.

Anbefalte forkunnskaper:

Det anbefales at man har gjennomført ARK-1007 Arkeologiens idéhistorie

Etter bestått emnet skal studenten har følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

Studenten skal ha:

• innsikt i sentrale posisjoner i den nyere teoretiske debatten innen skandinavisk og internasjonal arkeologi
• kjennskap til og kritisk forståelse av teoretiske retninger som har vært anvendt i nyere arkeologisk forskning for å forstå materiell kultur, samfunn og endringsprosesser
• en dypere forståelse av sammenhengen mellom teori, fagets utvikling og den samfunnspolitiske kontekst
• forståelse av sammenhengen mellom arkeologisk teori og den generelle vitenskapsteoretiske utviklinga
• kunnskap om forskningens relasjon til samfunn og samtid
• grunnlag for å påbegynne forskerutdanning på masternivå

Ferdigheter

Studenten skal:

• kunne plassere arkeologiske vitenskapelige tekster i forhold til ulike teoretiske retninger
• kunne redegjøre for hovedtrekkene innen en rekke teoretiske vinklinger i arkeologien
• kunne gi en kritisk evaluering av arkeologiske tolkninger og teorier
• kunne relatere den arkeologiske teoridebatten til teoretiske strømninger utenfor faget samt til hvordan samfunnsmessige og politiske forhold påvirker den teoretiske orienteringen
• kunne skille kritisk mellom en rekke ulike teoretiske posisjoner

Undervisning består av forelesninger og seminar.

Det gis 6 dobbeltimer med forelesning og 6 dobbelttimer med seminar og gruppearbeid.

Mens forelesningene bidrar til å gi studenten en skisse av teoretiske perspektiver og problem, skal studenten gjennom seminarene få trening til selvstendig å gi uttrykk for holdninger og meninger omkring ulike teoretiske innfallsvinkler, både skriftlig og muntlig.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og / eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.

Arbeidskrav

Det er obligatorisk deltakelse i minst 75 % av seminarene. I tillegg skal studenten levere inn og legge frem ca. 3 oppgaver på 2 - 3 sider (700 - 1000 ord) på seminarene i løpet av semesteret. Oppgavene /framleggene må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Eksamen består av en hjemmeeksamen på 3500 ord (ca. 10 sider) over oppgitt tekst. Eksamen skrives over 10 dager.

Karakterer fra A- E for bestått og F for ikke bestått.

Studentene inviteres til å ta kontakt med faglærer umiddelbart etter at sensur er falt for å få en begrunnelse for eksamensresultatet.

Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F.