Klimahistorie: Innføring i klimatologi

Våremne

Emnet kan inngå som valgemne i bachelorgraden i arkeologi. Emnet passer også godt for studenter på andre samfunnsfaglige programmer og for realfagstudenter.

Emnet kan tas som enkeltemne.

Emnet kan etter søknad inngå i en mastergrad i arkeologi, hvis emnet har spesiell relevans for studentens masterprosjekt. Ev. innpass av emnet i andre mastergrader må avklares med det respektive instituttet.

Annen hvert år vil en studiekonsulent møte i undervisningen for en evaluering av emnet i samråd med studentene.

Klima danner en grunnleggende ramme for menneskets og kulturers eksistens. Fra å være oppfattet som ¿gitt¿, er klima i de siste årtier blitt en politisk størrelse; klimahistorien har fenget alminnelig interesse.

Emnet tar opp hva klimatologi innebærer, det omhandler atmosfærens samspill med jordens delsystemer og hvordan disse resulterer i klima. Videre drøftes det hvordan klima måles og defineres og hvordan ulike kulturer og aktører har forholdt seg til klima i forskjellige tidsperioder.

Klimahistorie og klimaendring kan forklares ut fra endringer i de forhold som preger klimaet, med både jordiske og kosmiske årsaker. De ulike trinn i kursets progresjon forbindes med klimaets følger, bl.a. for tilgang på vann, økologi og helse. I noen grad vil det tas hensyn til de aktuelle studenters spesielle interesser.

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

Studenten skal:

• ha kjennskap til metodiske prinsipper som ligger til grunn for bl.a. å kunne håndtere fysikalske størrelser slik som energi
• ha kunnskap om samspillet mellom ulike deler av et system slik som atmosfære, osean og landis

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• kvalitativt forstå hvordan klima blir til og endres lokalt, regionalt og globalt
• tolke klimaet som gitt ramme for forløp i den fysiske naturen så vel som for liv og samfunn.
• kjenne til og kunne anvende fysikalske lovmessigheter som gjør klimaet relevant for eget fagfelt (kultur eller natur)
• forestille seg og trekke slutninger av forløp når fire dimensjoner (tre romlige av en egenskap, for eksempel romlig fordeling av varme, og tiden som den fjerde) endres

Kompetanse

• generell kompetanse om klimaet og dets rolle innen studentens eget studiefelt
• evne til å kunne håndtere vitenskapelig stoff adekvat

Undervisningen består av til sammen 24 timer forelesning fordelt over semesteret. Undervisningen bygger på forelesninger og selvstudium av litteratur.

I undervisningsfrie uker legges det opp til studentstyrt kollokvium. Til hvert kollokvium vil faglæreren i forkant dele ut spørsmål som kan brukes som diskusjonsgrunnlag. På kollokvium bør det løses stilte øvelsesoppgaver og gjennomgås stoff i tilknytting til oppgavene samt til essay-skriving. Øvingsoppgavene er en vesentlig komponent i læringsprosessen. Disse vil bli utdelt via Fronter.

Forelesningene er ment som motiverende impulser til selvstendig lesing av litteratur (pensum). Kollokvier skal hjelpe til å utdype grunnleggende begreper, lovmessigheter og fenomener.

Det forventes en samlet arbeidsinnsats tilsvarende 1/3 av en uke i gjennomsnitt gjennom hele semesteret.

Dersom færre enn tre studenter møter til forelesninger kan emnet undervises som manuduksjon.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og / eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.

Arbeidskrav

Det vil bli utdelt 4 oppgavesett til fastsatte tidspunkt i løpet av semesteret. Oppgavebesvarelsene innleveres i Fronter og studentene får skriftlig tilbakemelding på oppgavene av faglærer i Fronter. Studentene oppfordres til å besvare oppgavene i grupper.

Minst 75 % av oppgavenumrene gitt i løpet av semesteret må besvares tilfredsstillende for at studenten skal kunne framstille seg til endelig eksamen.

Senest innen to uker før endelig levering av eksamen skal studenten levere en disposisjon for oppgaven.

Eksamen

Eksamen består av en semesteroppgave på ca. 3500 ord (ca.10 sider tekst). Oppgavens emne bør velges tidligst mulig i semesteret fra studentens eget interessefelt. Oppgaven bør ha en vinkling som forbinder klima med eget studieprogram, for eksempel arkeologi eller biologi.

Gjennomføringen av semesteroppgaven skal vise om studenten har oppnådd de ferdigheter og kunnskaper som er ført opp under ”Læringsmål”. Det kreves eller legges vekt på at semesteroppgaven oppfyller standard for faglige artikler, både hva angår logisk disposisjon, språkføring og bruk av referanser.

Opp til tre studenter kan forfatte en felles hjemmeoppgave. Omfanget vil da utvides.

Studenter som leverer felles semesteroppgave hefter på like fot og gis identisk karakter.

Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått.

Studentene inviteres til å ta kontakt med sensor umiddelbart etter at sensur har falt for å få en begrunnelse for eksamensresultatet.

Dersom semesteroppgaven vurderes til F, vil det være mulig å kontinuere ved å fremstille seg til ny eksamen. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at semesteroppgaven leveres inn på nytt til en ny fastsatt frist.