Fortidsforståelser: Teoretiske perspektiv i arkeologisk forskning
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Kurset kan tas som enkeltemne Det passer også som støtteemne i historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi og statsvitenskap
Kurset skal gi studenten ei innføring i sentrale posisjoner i den teoretiske debatten i arkeologien i Skandinavia og internasjonalt. Kurset gir et grunnriss av skiftende teoretiske perspektiv innenfor arkeologisk forskning fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til i dag. Hovedvekten legges imidlertid på å presentere og problematisere teoretiske retninger som er anvendt i nyere arkeologisk forskning til forståelse av materiell kultur, samfunn og endringsprosesser. Kurset tar også opp forskningens sosiale og politiske kontekst, og hvordan problemstillinger og tolkningsforslag er påvirket av arkeologens samtid.
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal få:
- Innføring i sentrale posisjoner i den teoretiske debatten i arkeologien i Skandinavia og internasjonalt.
- Et grunnriss av skiftende teoretiske perspektiv innenfor arkeologisk forskning fra 1800-tallet og fram til i dag, og ser dette i sammenheng med den generelle vitenskapsteoretiske utviklinga.
- Kjennskap til og problematiseringa av teoretiske retninger som har vært anvendt i nyere arkeologisk forskning for å forstå materiell kultur, samfunn og endringsprosesser.
- Innsyn i forskningens sosiale og politiske kontekst, og hvordan problemstillinger og tolkningsforslag påvirkes av arkeologens samtid.
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
- Gjøre seg bruk av basisferdigheter når det gjelder å problematisere sammenhengen mellom teori og fagets utvikling og hvordan ulike teorier kan anvendes i arkeologisk forskning.
Kompetanse
Etter kurset vil studenten ha oversikt over ulike teorier som har vært anvendt i arkeologisk forskning. Studenten vil forstå sammenhengen mellom teori, fagets utvikling og den samfunnspolitiske kontekst. Dette vil gi et grunnlag for videre selvstendig BA-studium i arkeologi.
Det normale undervisningsspråket er norsk.
Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og / eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet
Emnet gis hvert høstsemester og det arrangeres ordinær eksamen kun ved slutten av høstsemesteret.
Det undervises to timer i uka i 15 uker.
Studentene skal delta i oppsatte seminarer og gruppearbeid (se under arbeidskrav).
Eksamen består av en hjemmeeksamen på ca. 10 sider.
Karakterer fra A- E for bestått og F for ikke bestått.Studentene inviteres til å ta kontakt med faglærer umiddelbart etter at sensur er falt for å få en begrunnelse for eksamensresultatet.
Studenter som pga gyldig frafall (sykdom og lignende) ikke har kunnet gjennomføre ordinær eksamen, kan søke om å få avlegge utsatt eksamen. Utsatt eksamen arrangeres enten senere i samme semester eller tidlig i semesteret etter ordinær eksamen.Studenter som ønsker å forbedre sin opprinnelige karakter, får ikke mulighet til å ta utsatt eksamen, men må ta eksamen neste gang det gis ordinær eksamen i emnet.
Arbeidskrav:
For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha fulgt seminar/gruppearbeid som settes opp på timeplanen for emnet.
Kontinuasjonseksamen:
Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F.
Pensumlister er ikke en obligatorisk del av emnebeskrivelsen, men det er likevel et krav at pensumliste er utarbeidet for det enkelte emne, og at oppdatert pensumliste foreligger til oppstart av hvert undervisningssemester. Dersom den organiserte delen av undervisningen, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid og seminarer etc., skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis kun med utgangspunkt i dette, skal dette framgå av pensumlisten.
Error rendering component