Rekrutteringskampanje – Mer enn utdanning

På UiT Norges arktiske universitet vil du oppleve mer av alt: Mer læring, mer vennskap, mer å gjøre, mer å se, mer å føle og prøve. Velg blant mer enn 200 studiemuligheter, på 11 ulike studiesteder, og finn ut hva som venter deg på UiT.

Som student ved UiT får du alt fra et inkluderende studentmiljø og kort vei til fantastisk natur, til unike studier og kulturopplevelser. Det er noen av grunnene til at så mange finner plassen sin i nord.

Nå skal det bli enda lettere å forme din egen utdanningsvei og oppnå ferdigheter som gjør det attraktiv blant arbeidsgivere.

Vår psykologspesialist forklarer hvordan hjernen vår fungerer i valgsituasjoner, og gir deg råd for å ta gode valg.

Det har aldri vært enklere å kombinere studier med jobb, eller å studere hjemmefra!

Populære og unike studier, en rekke utvekslingsmuligheter, et inkluderende studentmiljø, kort vei til storslått natur og kulturopplevelser – det er noe av det som gjør UiT til et godt sted å være student. 

Usikker på hva du vil studere? Få tips fra vår egen psykologiprofessor på campus, og finn ut hva slags studium som passer deg best.

Hvorfor valgte de UiT og hvordan er studentlivet? 

Skreddersy utdanningen din med emner fra ulike studieprogram.

På UiT kan studietiden bli starten på et eventyr, med nye mennesker, nye erfaringer og minner for livet. Her får du høy faglig kvalitet i spektakulære omgivelser - hvor mulighetene er mange.

Her finner du en oversikt over alle studiene våre, slik at du...

UiT tilbyr studieprogrammer innenfor en rekke fagområder. Du kan søke både bachelorgrad, mastergrad og årsstudier. Bla deg gjennom det store utvalget vi tilbyr, og se hvilket studie som passer for deg!

UiT er verdens nordligste universitet, og det fjerde største i Norge. Her finnes det professorer som tar del i et forskningsmiljø i verdenstoppen, og som legger til rette for en undervisning der studentene får være tett på fagområdet sitt.

Spenner du på deg skiene, kan du ta turen rett til campus mens nordlyset danser over himmelen og stjernene glitrer over hodet på deg. Hva mer kan man be om?

Innhold her

Innhold her

Les om hvorfor de valgte UiT og hvordan studentlivet er. 

— Jeg drømmer om å få jobb i et LO-forbund så jeg kan bruke det jeg har lært i studiet til å gjøre livet surt for arbeidsgivere som er kjipe med sine ansatte.

– Jeg lengtet nordover, og ville ta en utdanning der jeg var garantert jobb og lønn.

– Vi bygger et radiologisk partikkelteleskop som skal skytes opp med en sonderakett. Det er veldig spennende å være med på!

– Jeg tror at mye av grunnen til at jeg er så fornøyd med studiehverdagen i Tromsø er at den avhenger av min egen innsats.

Rikke går tredje året på ledelse, innovasjon og marked, og er leder for studentforeningen Start UiT. Hun anbefaler flere å engasjere seg! 

– Det er blitt mer en livsstil enn et studium

Tromsø by er stappfull av kultur og bærekraftige muligheter. Det gir masse inspirasjon til Prabha, som studerer samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved UiT.

Brage var på vei fra bachelor til master i fiskeri og havbruksvitenskap da en spennende mulighet åpnet seg: praktikantstilling i Utenriksdepartementet hos Norges FN-delegasjon i Genéve.

Studievalget til Emma Wu (22) er kanskje litt annerledes enn det vennene hennes har valgt; etter noen år i Oslo valgte Harstad-jenta å flytte «hjem» igjen for å studere ved UiT.

Marie Primdahl (22) fra Kristiansand ble overbevist om å flytte langt vekk fra Sørlandet. Nå studerer hun psykologi ved UiT i Tromsø, og byen har vist seg å bli et hjem.

Synes du det er vanskelig å velge utdanning? Vår psykologspesialist forklarer hvordan hjernen vår fungerer i valgsituasjoner, og gir deg råd for å ta gode valg.

Tina Julie Vollan (25) nærmer seg slutten av bachelorstudiet ved UiT og har ett råd til deg som skal begynne å studere midt i pandemien: – Studér, og delta på mest mulig!

[Skriv innhold her]

Her finner du svar på alt du lurer på om søknadsprosessen. For eksempel hvilken dokumentasjon du må sende inn, når du får svar på søknaden og når studiene starter.  

UiT Norges arktiske universitet har hovedcampus i Tromsø, men du kan også studere ved hele ni andre studiesteder – fra Mo i Rana lengst sør til Svalbard i nord.

Så fort du har bestemt deg for hvor du vil studere, er det lurt å tenke på hvor du skal bo. Her får du tipsene du trenger – enten du ønsker å bo i studentbolig eller leie privat.

Hos oss finner du et bredt spekter av studier, fordelt på i ulike campus...

Vil du vite hvordan det er å være student ved UiT? Følg @uitstudent på Instagram eller TikTok, hvor studenter deler fra livet på universitetet. Her får du praktiske tips om studier og studentliv, nyttig informasjon om campus og muligheten til å stille spørsmål om alt du lurer på.


For mer informasjon om studietilbud, forskning og muligheter direkte fra UiT, kan du følge @uitnorgesarktiske på Instagram eller TikTok. Her finner du offisielle oppdateringer og innsikt i hva universitetet har å tilby.

Studentsamskipnaden bidrar til trivsel, mestring og trygghet i studiehverdagen din. Her får du svar på mye man lurer på som ny student i nord!

Det er mye du skal huske å gjøre før og under studiestart. Vi har laget en liste til deg, så du ikke glemmer noe

Engasjerte faddere gleder seg til å ta deg i mot når studiestarten sparkes i gang med fadderuka i midten av august!

Listen over ledige studieplasser er klar, se deg ut noen studier du er interessert i og finn plassen din i nord!

Møt noen av våre alumnier og les om karrieremulighetene de fikk etter endt utdanning fra UiT. 

Martin startet reisen ved UiT som informatikk-student, men endte opp med en master i ledelse, innovasjon og marked. I dag jobber han som kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd.

For Marianne var planen klar hele veien: Hun skulle bli hotellsjef. I dag har hun vært med på å åpne tre av landets mest moderne hoteller og mener kunnskapen fra studiet har vært uvurderlig på reisen.

Se for deg at du skal ut i bakken. Det er nysnø og ypperlig føre, sola skinner og du er klar. Du vet at området du skal i er et skredterreng, men du føler deg ganske så sikker på at det skal gå fint. Gjennomfører du turen?

Det vil forskningsprosjektet FENDURA ved UiT finne ut av. De har fulgt 80 kvinnelige idrettsutøvere for å se hvordan de presterer på trening og i konkurranse i forhold til menstruasjonssyklusen.

 Alle skjønner at det er en fordel å kunne snakke to språk flytende. Men visste du at det også gir deg andre fordeler i livet?

I øyparadiset Senja er de i full gang med å eksperimentere med nye, smarte måter å produsere strøm på. I samarbeid med næringsliv og innbyggere tester studenter fra UiT ut nye energiløsninger for øya.

Vil du kombinere jobb og studier, eller bor langt unna campus? Vi har mange nett- og samlingsbaserte studier, både på heltid og deltid.

Hvordan er det å kombinere studier med jobb og hverdagsliv? Les intervjuene med UiT-studenter som har valgt fleksible studier. Her deler de erfaringer, egen motivasjon og mulighetene som følger med å studere på egne premisser.

Høy faglig kvalitet, et inkluderende studentmiljø, kort vei til vakker natur og kulturopplevelser – det er noe av det som gjør UiT Norges arktiske universitet til et godt sted å være student. Her er seks gode grunner til å ta utdanningen din hos oss.

Visste du at UiT er verdenstoppen på akuttmedisin? At vi har egen rettsal på campus, og at tannlege- og tannpleiestudentene våre har Nordens mest avanserte øvingsklinikk? På UiT kan du velge mellom over 200 ulike studiemuligheter fordelt på elleve studiesteder. Som et av de fire breddeuniversitetene tilbyr vi både kjente studier som medisin, psykologi og juss, og mer unike valg som akvamedisin, droneteknologi og romfysikk. Uansett hva du velger å studere, tilbyr vi høy faglig kvalitet som gjør deg klar for arbeidsmarkedet. 90% av tidligere studenter som nå er i arbeid, sier at studiet på UiT var direkte relevant for jobben de fikk.  

Vi tilrettelegger også for at alle våre studenter får god oppfølging og blir ivaretatt gjennom mentorordninger, tett faglig oppfølging og sosiale tiltak. Vi jobber også for at flest mulig av våre studenter skal få praksis. Vi tilbyr for eksempel obligatorisk praksis for jus-studenter. Les mer om praksis her i studietiden her. 

Se alle våre studieretninger her

Bor du langt unna campus? Vil du kombinere jobben med studier? Har du allerede studert, men ønsker faglig påfyll? Ved UiT har du et hav av muligheter for å ta nett- og samlingsbaserte studier, på heltid eller deltid. Studier, emner og videreutdanninger du kan søke på akkurat nå finnes i oversikten over fleksible utdanninger.

Les mer om våre fleksible studier her 

Det er viktig med et godt studentliv. Ikke bare når du sitter på forelesning, men også på fritiden. UiT har et unikt studiemiljø og over 100 studentforeninger du kan velge mellom, blant annet egne linjeforeninger, idrettslag og politiske partiforeninger. Hos oss har studentene nærhet til mange kulturtilbud, med festivaler, konserter og kafeer. Det er alltid noe sosialt å finne på, og du kan få venner fra hele verden. Ønsker du et ekstra innblikk i hvordan det er å være student hos oss, er det lurt å sjekke ut UiTstudent på Instagram og TikTok. 

Les mer om studentlivet hos Samskipnaden

Fyll studietiden med opplevelser! Tromsø er kjent for sitt yrende kulturliv, med festivaler og konserter året rundt. Se favorittartistene dine på Rakettnatt og Buktafestivalen, opplev film fra hele verden under Tromsø internasjonale filmfestival eller bli med på løpefesten under Midnight Sun Marathon. Alta er kjent for sitt gode studentmiljø i og rundt byens kultursal. Landsdelens største kulturhus finner du i Harstad. Narvik er kjent for sin årlige kulturfestival, Vinterfestuka, med over 200 ulike arrangementer, for å nevne en brøkdel av det du kan oppleve i Nord-Norge.

Ved UiT får du rå natur rett utenfor studenthybelen. Alle våre studiesteder ligger nær storslåtte naturopplevelser som endrer seg med årstidene. Opplev nordlyset om vinteren, midnattssola om sommeren, gå toppturer til fots eller på randonee, dra på hvalsafari, utforsk seiling, sykling, fiske, klatring, kajakk eller test alle mulige vinteraktiviteter som fins. 

Er du et utemenneske, liker du å bevege kroppen eller bare nyte å være i naturen, er UiT riktig sted for deg! 

UiT har fokus på internasjonalt samarbeid som er viktig for at vi skal kunne tilby verdensledende utdanning og forskning. Vi har også utvekslingsavtaler med flere titalls land spredt over flere kontinenter. 

Hva med et semester på Hawaii eller på Grønland, Canada, Italia eller Kina? Hvilke steder du kan dra, er avhengig av studiet du tar. Men uansett fag, skal det være enkelt å dra. 

Sjekk ut alle våre utvekslingsavtaler her

UiT er verdens nordligste universitet, og det tredje største i Norge. Her er du tett på naturen, og tett på næringslivet - et grunnlag som setter premisset for det gode fagmiljøet.

UiT er verdens nordligste universitet. Her er du tett på naturen, og tett på næringslivet – et grunnlag som setter premisset for det gode fagmiljøet. Spenner du på deg skiene, kan du ta turen rett til campus, mens Nordlyset danser over himmelen og stjernene glitrer over hodet på deg. Hva mer kan man be om?

UiT Norges arktiske universitet er et av fire breddeuniversiteter i Norge, og har over 200 studier å velge mellom. Det brede studietilbudet er spredt over elleve campuser: Tromsø, Narvik, Harstad, Alta, Hammerfest, Kirkenes, Mo i Rana, Bodø, Kabelvåg, Bardufoss og Longyearbyen.

UiT tilbyr nærhet. Ikke bare nærhet til natur, kulturtilbud og medstudenter, men også en unik nærhet til fagmiljøet og næringslivet. Det er kort distanse mellom student og underviser - her finnes professorer som tar del i et forskningsmiljø i verdenstoppen, og som legger til rette for en undervisning der studentene får være tett på fagområdet sitt. Kombinasjonen tilrettelegger for undervisning som gir en god fot innenfor arbeidslivet.

Jan-Arne Pettersen er instituttleder ved Institutt for Industriell Teknologi ved UiT Narvik, og har en doktorgrad innen industriell logistikk. Etter å ha tilbrakt 12 måneder i militæret, på Skjold i Indre Troms, ble han grepet av de store variasjonene som fantes i nord. Du kan få full vinter, og fantastisk sommer - midnattssol og mørketid. Nå har han vært i Narvik i 22 år.

De store variasjonene mener Pettersen også kan overføres til fagmiljøet. Han tror UiT er spesielt gode på det å være spissa i flere internasjonalt gode forskningsmiljøer, samtidig som de er lydhøre for det lokale næringslivet.

– Det jeg mener gjør det ekstra flott å studere i nord, og det tror jeg gjelder hele UiT, er nærheten til alt. Uansett hvilket campus du er på, om du er i Harstad, Tromsø, Alta eller Narvik er det en fysisk nærhet til det du ønsker å holde på med. Kontakten mellom lærere, foredragsholdere, studenter og næringslivet er veldig sterkt. Alle studentene våre har bachelor- og masteroppgavene sine i tilknytning til bedrifter. De ser verdien av utdanningen sin. Så er det nok også overraskende for mange studenter at det er et veldig internasjonalt miljø her. UiT er et anerkjent og velrennomert universitet, det er et veldig attraktivt sted å jobbe, forteller Pettersen.

Som instituttleder for fagområdet Industriell Teknologi, håper Pettersen at utdannelsen skal bidra til å gi arbeidskraft til industri, stat og kommune, spesielt i Nord-Norge, men også nasjonalt og internasjonalt.

– Dette er en bred utdanning innen teknologi som åpner for mange forskjellige arbeidsoppgaver. Vi gir studentene et grunnleggende språk, og en grunnleggende forståelse av produksjonsmetoder og hvordan de forskjellige produksjonssystemene fungerer. Vi er innom alt fra oljeplattformer til solcelleproduksjon, til stykkproduksjon av bildeler, og logistikk. Vi gir også studentene våre administrative verktøy. Etter endt studie er det derfor mange av studentene våre som havner i en mellomlederstilling ganske fort. Vi har mye fokus på små og mellomstore bedrifter, og de egenskapene som finnes i det nordnorske samfunnet. Denne infrastrukturen kan du finne mange andre steder i verden også, med litt mindre bedrifter og spredt befolkning. Derfor er det mange internasjonale studenter som synes det er attraktivt å gå hos oss, sier Pettersen.

– Så er det også dette med produksjonsmetoder og produksjonsfilosofier. Det kommer aldri til å bli perfekt, og det vil alltid være en mulighet for å designe det bedre. Det å kunne gi studentene denne muligheten til å bety noe for samfunnet - det synes jeg er skikkelig givende!

Andrea Mannberg er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved UiT i Tromsø og mener noe av det viktigste ved et godt fagmiljø er å se nærmere på hva studentene og samfunnet har behov for, og trenger akkurat nå. 

– Vi ønsker å engasjere studentene mer. Her har vi lenge snakket om å forbedre bacheloren vår, og nå skal vi kjøre i gang en helt ny bachelor som heter “Samfunnsøkonomi med datavitenskap”. Her fokuserer vi på å gi studentene empiriske verktøy, slik at de kan håndtere store datamengder, analysere, skrive rapporter og lage blogger. Vi vet at dette er verktøy de kommer til å trenge når de skal ut på arbeidsmarkedet.

Sammen med kollegaer ved Handelshøgskolen har Mannberg jobbet med å endre og forbedre studieplanen for bachelor i samfunnsøkonomi. Det skal bli færre skoleeksamener, og flere mappeevalueringer og gruppeinnleveringer.

– Vi ønsker ikke bare å fokusere på hva studentene kan, eller skal kunne, slik en eksamen ofte legger opp til. Vi ønsker å rette et større fokus mot det å få kunnskapen til å virkelig sitte. Ved å direkte engasjere studentene via kontinuerlig evaluering, gruppearbeid og innleveringer, er hovedtanken at de skal sitte igjen med kunnskap som ikke blir glemt så fort, og som har direkte relevans for arbeidslivet som studentene skal møte etter endt utdanning.

Mannberg vektlegger Tromsø som et veldig godt sted å studere og undervise, da hun mener det er lettere å lære å kjenne studentene og deres behov, ettersom undervisningsgruppene er mindre.

– En sier jo at vi mennesker aldri har nok tid, men jeg opplever at jeg har mer tid her, enn i Sverige der jeg kommer fra, og underviste tidligere. Vi får tid til å teste ut nye metoder, og nye måter å undervise på. Jeg opplever at vi alle forsøker å møte studentene, holde kvaliteten, og at vi hele tiden utvikler oss og ser hva vi kan gjøre bedre. Det synes jeg er kjempefint, sier Mannberg.

Mannberg forsker på risikovurdering i skredterreng, og driver blant annet kompetansesenteret CARE, der hun jobber med eksperter på snøskred og andre forskere spredt over ulike fagområder. Målet med kompetansesenteret er å hjelpe mennesker å ta gode beslutninger i risikoutsatte områder. Mannberg har atferdsøkonomi som sitt spesialområde - noe som er tett knyttet opp mot psykologien.

– Samfunnsøkonomi er et kjempeinteressant fag nettopp fordi det er så bredt. Det handler i det store og hele om hvordan vi skal bruke ressurser som er knappe, og på best mulig måte, slik at det ikke skader samfunnet. Det er utrolig mye en kan analysere og forske på, og vi tilbyr alle verktøyene for å gjøre dette. Samfunnsøkonomi favner om mange av de store utfordringene samfunnet står overfor i dag, som klimaforandringer, fattigdom, pandemier og en aldrende befolkning. Arbeidsmulighetene er mange, alt fra jobber innen finans og aksjemarkedet, til makroøkonomisk analyse på BNP, arbeidsledighet og inflasjon - eller miljø og bruken av naturressurser og effekter på klima, forteller Mannberg entusiastisk.

Kari Jæger er førsteamanuensis på Institutt for reiseliv og nordlige studier ved UiT i Alta. Selv har hun 15 års erfaring fra reiselivsnæringa og eventbransjen, og er opptatt av å bruke reiselivet som er rett utenfor døra. 

– Når man underviser i reiseliv er Alta et veldig takknemlig sted å være. Det bor omkring 20 000 mennesker her, og det er nærhet til både kultur og natur. Det er 12 minutter ned til flyplassen fra campus, noe som åpner for lett tilgang til gjesteforelesere fra hele verden. Med digitaliseringen som følge av Korona, har det også vært enklere å invitere gjesteforelesere via nett. Jeg kaller det det globale i det lokale, eller det lokale i det globale, alt ettersom. Vi kan være like aktuelle i Alta som i Oslo eller New York, det er veldig spennende, sier Jæger.

Alta er et av de første campusene i Norge som kunne tilby utdanning innen reiseliv, en tradisjon som strekker seg helt tilbake til 70-tallet. Jæger mener det har betydd mye for utviklinga i Finnmark og i Norge.

– Flere av de som jobber i sentrale posisjoner i reiselivsbedrifter her i Alta har masterutdanning fra universitetet her, og det er gull verdt. De blir en viktig del av et fagmiljø som strekker seg langt tilbake i tid, sier Jæger.

Jæger er særlig opptatt av å bruke reiselivet som finnes rett utenfor døra, og mener at det å dyrke og bygge videre på disse mulighetene som gjør Alta unikt, skaper et fagmiljø som står sterkt og slik kan forbli en attraktiv aktør på markedet. 

– Jeg vektlegger å bruke case-arbeid, og få studentene ut i reiselivsbedrifter og jobbe tett med det vi omgir oss med her, slik som Finnmarksløpet, for eksempel. Her fokuserer vi på et godt tverrfaglig samarbeid med de ulike linjene, og samarbeider med profesjonelle aktører. Vi må bygge videre på det som gjør akkurat denne undervisningen unik, og bevare de særegne studiene som er spesielt egna for å være her oppe. Her er det en sterk reiselivsnæring, med nærhet til naturen og alle mulighetene som følger med. Vi bruker naturen og den lokale kulturarven for alt det er verdt. Ved å ta med studentene ut i felt, får de tilgang til kunnskap og inspirasjon. Det at vi har en så unik nærhet til alt, er en fordel og en styrke, mener jeg - og det gjenspeiles i undervisninga, sier Jæger.

– Og se på denne himmelen! Den er fantastisk. Det er jo noe eget, det er det virkelig - de hvite, langstrakte viddene og storslått natur. Det er Alta, og det er Nord-Norge, avslutter Jæger.

Spenner du på deg skiene, kan du ta turen rett til campus, mens Nordlyset danser over himmelen og stjernene glitrer over hodet på deg. Hva mer kan man be om?

UiT er det fjerde største av Norges ti universiteter – og verdens nordligste universitet. Her er du tett på naturen, og tett på næringslivet, et grunnlag som setter premisset for det gode fagmiljøet. Spenner du på deg skiene, kan du ta turen rett til campus, mens Nordlyset danser over himmelen og stjernene glitrer over hodet på deg. Hva mer kan man be om?

For de som bor, jobber eller studerer i Nord-Norge, er det kanskje ikke noen tvil om hvorfor en skal dra nordover for å studere. Her er storslått natur, frisk luft og spennende muligheter, aktiviteter og et bredt studietilbud. For andre kan det virke fjernt.

I 1918 kom handelsmannen Hans A. Meyer fra Mo i Rana med en bønn: Nå var det Nord-Norges tur til å få på plass et universitet. Realiseringen av drømmen skulle la vente på seg. I 1958 ble ønsket om et universitet i Tromsø igjen tatt opp til vurdering. Stortingsrepresentant Rakel Seweriin hadde følgende å melde: «Nordnorsk ungdom har bare utmerket godt av å komme sørover og komme sammen med ungdom fra andre kanter av landet».

Ja, for hvem er det som gidder å flytte til nord? Det samme kan du spørre polfarerne Fridtjof Nansen og Roald Amundsen om. Begge måtte innom Tromsø for å realisere drømmene sine. Ikke så langt unna det førsteamanuensis ved UiT, Audun Hetland gjorde selv. For flere år tilbake, bestemte Hetland seg for å reise på jordomseiling, men forstod raskt at han trengte penger. Han fant frem en studiekatalog, lette seg frem til det studiet som på den tiden kun krevde oppmøte på eksamensdagene, og landet på en bachelor i psykologi ved UiT. Etter tre år var seilturen over, og en bachelor var i boks.

I senere tid har Hetland tatt en doktorgrad i psykologi. Han driver kompetansesenteret CARE som forsker på risikovurdering og beslutningstagning i skredterreng, og leder forskningsgruppen Human Factor in High Risk Environments ved institutt for psykologi ved UiT.

- Profesjonsstudiet i Tromsø er det mest populære profesjonsstudiet i landet. Jeg tror det har noe med at vi her i Tromsø fanger mye av bredden i studiet. Psykologien inngår i absolutt alle fagområder, i større eller mindre grad. Vi åpner for en helt egen mulighet til å skape sin egen retning innen faget, forteller Hetland.

Når det kommer til å reise langt nordover i landet, trekker Hetland frem alt det universitetet har å by på, men som kanskje ikke alle er klar over.

- Mange tror kanskje UiT bare er en forblåst brakkerigg på Nordpolen, men det er det ikke, ler Hetland. - Dette er verdens nordligste universitet, og nettopp derfor er det veldig mye spennende som skjer her. Her får du et utrolig sterkt fagmiljø, og tunge, gode fagområder. Så er vi verdensledende på all forskning som går på Arktis, for eksempel. Tromsø er en fascinerende by - en relativt liten en, men har alt en storby ellers har å by på. Det er en fantastisk by å være student i, understreker Hetland.

I forskningen på beslutningstaking i risikofylte områder, slik som skredterreng, får Audun Hetland jobbe med forskere fra hele verden, og på tvers av fagområder. Forskningen dreier seg ikke kun om å få folk levende hjem fra fjellet, det er også et laboratorium som åpner opp for verdifull forskning på hvordan vi som samfunn skal møte fremtidens utfordringer. 

- Vi er i besittelse av verdens beste laboratorium for å forske på beslutningstaking. Er det én ting som er sikkert, så er det at vi som samfunn - både lokalt, og globalt, er nødt til å ta mange viktige beslutninger i årene som kommer, ofte under tidspress, og de må være riktige. Ta pandemien vi står i nå, for eksempel. Hvis du skal vente med å ta en beslutning til du har nok informasjon til å ta en kalkulert beslutning, da hadde pandemien blåst ut over alle grenser, sier Hetland.

Beslutningstaking, antibiotikaresistens og klimautfordringer. Audun Hetland trekker frem UiT som et universitet som ligger tett på samfunnet og fremtiden.

- Når det kommer til de største utfordringene vi kommer til å stå overfor i fremtiden, tilbyr UiT den beste utdanningen og en god inngang til å være med å løse ulike verdensproblemer. UiT er koblet tett på samfunnet. Klimaet i Arktis kommer til å bli viktigere og viktigere, og fagmiljøet som jobber med antibiotikaresistens er veldig sterkt her. Tromsø har vært viktig, og er viktig, og kommer til å være en sentral plass fremover, spesielt med tanke på klimaendringer, sier Hetland.

Så er det naturen. Solnedgang og soloppgang, behagelige vintre og midnattssolen som får naboen til å male huset midt på natten. Naturen må du nesten oppleve selv for å virkelig forstå hva det er snakk om, mener Hetland. Selv har han forsøkt å forklare venner som bor sørpå hvorfor han elsker mørketiden.

- Mørketiden er full av farger! Det er kanskje rart å si, og jeg vet mange ikke er enige med meg, men hvis jeg skulle valgt en årstid, ville det vært den. Det å ha muligheten til å spenne på deg skiene, hvor enn du bor, og gå på ski til jobben med stjerneklar himmel og nordlyset over deg, det er helt fantastisk. Det tror jeg gjør livet mitt lenger, sier Hetland.

Hetland tror på at nærheten til naturen, friluftslivet og skiløypene (eller sykkelstier om sommeren) som Tromsø har å by på, legger til rette for et godt liv.

- Det er nært og intimt, men du får også storbyfølelsen. Man er tett på naturen, og får samtidig et spennende og tungt fagmiljø med på kjøpet. Du kan få med deg kontraster du ikke får andre steder. Og hvis du tenker å studere biologi, eller noe innenfor arktisk, må du ikke finne på å studere noe annet sted enn Tromsø, avslutter han.

Professor i arktisk og marin biologi ved UiT i Tromsø, Audun Rikardsen har vært opptatt av vill natur, fisk og isblått hav så lenge han kan huske. Han vokste opp i fiskerikommunen Steigen i Salten i Nordland, og minnes tilbake til en barndom nede i fjæra, der han snudde på alle steiner og var nysgjerrig på alt som rørte seg. Den samme lekenheten og nysgjerrigheten håper han studentene han underviser får, når han drar dem med ut på ekskursjon.

- Det jeg har hørt fra mange studenter er det at Tromsø er unik på den måten at vi har mye feltkurs inkludert i undervisningen. Noe av det viktigste vi gjør for studentene er å ta dem med ut der det skjer, slik at de får oppleve, praktisere og observere faget. Det å utøve faget i praksis er ikke bare gøy, det gir også en helt unik forståelse og eierskap til feltet de jobber med. I tillegg er det å dra studentene med ut i felt noe av det artigste med undervisningen, synes jeg. Det er en måte å bli ekstra kjent med studentene på. Det gir en kort distanse mellom elev og professor, forteller Rikardsen.

Rikardsen kaller seg for vandringsbiolog og atferdsbiolog. Han jobber mye med vandringer og atferd til akvatiske dyr, alt fra laks og kveite, til hval.

- Teknologien har åpnet opp for nye måter å forstå dyrene på. Vi kan avsløre hemmeligheter ved disse dyrene som vi ikke har hatt mulighet til før. Dette bidrar til ny kunnskap om økosystemet, og en bedre forståelse og forvaltning av dyrene på sikt, sier Rikardsen.

Et av de mest populære kursene Rikardsen underviser i, er det som heter “Biologiske ressurser i nord”. Et kurs som tar for seg nettopp de unike ressursene som finnes i nord. Det omfatter både biologien og økologien, og hvordan en kan bruke og forvalte disse ressursene, i alt fra turistnæring, fiskeri og forskning.

- Det er klart at biologi som oftest er fokusert på nordlige naturressurser. De arktiske områdene er stadig vekk fremhevet som et av de store satsingsområdene fremover. Og der er Tromsø helt i fronten både når det gjelder forskning, og også når det gjelder lokalisering. Det er vanskelig å gå utenom Tromsø når du skal drive forskning i nord, sier Rikardsen.

Rikardsen drar mye av sin egen forskning inn i undervisningen for å gjøre det mer spennende og givende for studentene.

- Forskning og undervisning går hånd i hånd. Forskning har ingen betydning hvis du ikke klarer å formidle den. Det gjør det også svært givende for meg, det har en stor verdi det å videreføre kunnskapen videre til den kommende generasjonen forskere og forvaltere.

Om du ønsker å studere biologi, er det mange muligheter - og et hav av områder du kan jobbe innenfor. Rikardsen trekker frem engasjementet og drivkraften for faget som det viktigste.

- Da jeg begynte å studere hadde jeg en stor forkjærlighet for biologi. Jeg visste ikke helt hvilket område jeg skulle jobbe i, det viktigste for meg var å få være mye ute. Det er mange studenter som kommer til meg og lurer på hvilke kurs de skal ta for å komme dit de ønsker, og å få den jobben de ønsker. Det viktigste er engasjementet og drivkraften. Du må ha en genuin interesse for det du skal studere. Det er ikke så nøye akkurat hva du driver med. Du har flere muligheter enn den spesifikke delen du har jobbet med. Om du har skrevet master om plankton, kan du fortsatt få jobbe med hval eller laks, avslutter Rikardsen.

Hva har helsefag med dramafaget å gjøre, tenker du? Alt, mener professor i anvendt teater ved institutt for vernepleie ved UiT Harstad, Rikke Gürgens Gjærum. Hun er forskningsleder for Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning, og jobber med hvordan en bruker anvendt teater i arbeid med marginale og sårbare grupper.

Gjærum er utdannet lærer og har en doktorgrad fra NTNU om teater og funksjonshemming, og har siden 1998 bygget opp et fagområde ved UiT som tar for seg hvordan kunstfag kan bidra til mindre marginaliserte og fordomsfulle samfunn.

- Vi utdanner vernepleiere, folk med master i velferdsendring og Phd i Disability research, altså helse- og sosialarbeidere. De får både sosialpedagogisk kompetanse, og helsekompetanse. Hos oss i Harstad bruker vi kunstfag, både som metode, og som et perspektiv for å se hele mennesket. Det estetiske perspektivet handler om at vi ser mennesker som sansende og skapende vesen. Denne inngangen er viktig for alle, men særlig verdifull i møte med de som ikke har et så sterkt verbalt språk, blant annet, forteller Gjærum.

Fra bacheloren og oppover blir studentene presentert for workshops knyttet til musikk, drama, visuell kunst, og hvordan man kan anvende kunstens språk for å skape kontakt. Det å bevege seg og bruke sansene åpner for en ny måte å være sammen, kommunisere og lære på. Ved å for eksempel spille ut utfordrende situasjoner, kan studentene øve og prøve seg frem, og kjenne på mestringsfølelse. En læringsform som er tett knyttet til feltet, og som går helt ut i samfunnet.

- Jeg synes det er viktig å få studentene til å skjønne at både de og menneskene de vil møte i en fremtidig jobb, er skapende individer. Livet starter ved at en titter opp på moren sin når en blir født. Og tilknytningen skjer via lek. Vi leker og prøver oss frem i alt mulig. Likevel er “lek” kun nevnt to ganger i den overordnede del av Fagfornyelsen for den norske skolen. Det er helt absurd, sier Gjærum.

For tiden underviser ikke Gjærum i bacheloren for vernepleie, men i det nye masterstudiet “Master i velferdsendring” - et innovativt og fremtidsrettet studieløp som kvalifiserer kandidater til å utøve sin kompetanse for mennesker i utsatte posisjoner.

- Jeg opplever at masterstudentene er veldig åpne for å forstå mennesket i et helhetlig perspektiv, der det estetiske perspektivet også er viktig. Alt vi oppfatter, oppfatter vi gjennom sansene. Det er en tendens i skolesystemet at en kun fokuserer på at vi lærer med toppen, og ikke med hele kroppen. Det er en veldig begrensende måte å tenke på, mener jeg. Vi trenger å være aktive når vi lærer. Studenter som i utgangspunktet synes at kunst er et fremmedgjørende begrep, blir veldig nysgjerrig når vi snakker om hvordan man kan jobbe metodisk, og hvordan kunsten åpner for en annen måte å kommunisere, lære og forske på, sier Gjærum.

Da Gjærum ble ansatt ved det som den gang het Høgskolen i Harstad, var hun bare 25 år gammel. Fusjonen førte til at profesjonsmiljøene ble knyttet sammen med det gamle universitetsmiljøet. Gjærum tror sammenslåingen av de ulike tradisjonene har ført til et rikt og mangfoldig universitet.

-Jeg opplever at vernepleierutdanningen i Harstad er ganske nytenkende, mer relasjonell og knyttet til nyere måter å tenke kommunikasjon på. En del vernepleierutdanninger andre steder i landet er kanskje litt mer gammeldagse? De bruker mer adferdsanalyse fremfor å tenke at man må ta et personorientert og estetisk perspektiv og deretter prøve å tilrettelegge ut fra hvem de er, og ikke hvilken atferd de synes er såkalt «normal» eller «unormal». Jeg mener man må endre rammene for samfunnet, og rammene for hvordan vi inkluderer og kommuniserer, sier Gjærum.

Gjærum kan fortelle om mange studenter som søker seg til BA og MA ved institutt for vernepleie i Harstad nettopp fordi universitetet presenterer nye måter å tenke kunnskap på. Flere helse- og sosialarbeidere tar masteren sin akkurat her, kanskje fordi de ønsker å gå mer inn i hvordan demensomsorgen kan revitaliseres gjennom andre måter å tenke på enn kun det medisinske. Her foregår banebrytende demensforskning ved bruk av kunstfag gjennom den tverrfakultære gruppen Artful Dementia Research Lab.

- Vi er i forskningsfronten her i Harstad. Sammen med min stipendiat Nanna K. Edvardsen, har vi akkurat utviklet en ny teoretisk modell: “The Aesthetic model of disability”. Her på universitetet har vi en tanke om at vi ønsker å utdanne reflekterte praktikere. Du skal gå på universitetet fordi du skal bli reflektert og forstå og skjønne hva kunnskap er, og

hvordan du bygger kunnskap. Men først og fremst skal jo våre studenter ut og utøve en profesjon, eller utøve en jobb. Og da må en ha gode verdier. Menneskerettigheter står veldig sterkt i fokus her hos oss, forteller Gjærum.

Rikke Gürgens Gjærum sitter også i bærekraftkomiteen på UiT, en satsning som fokuserer på at både forskning, utdanning og det samfunnsrelaterte arbeidet skal være bærekraftig.

- Bærekraft handler om å ta alle ressurser i bruk, og det inkluderer menneskene også - hvordan vi anvendes. Hvis du ser for deg et klasserom, så er det mange ressurser som sløses, fordi læreren står og snakker alene. Alle ressursene elevene representerer, blir ofte borte - og det er veldig synd. Det ønsker jeg å gjøre noe med.

- Jeg håper folk skjønner hva drama har å by på som et fremtidsrettet innovativt fag som er i kjernen av det en kan kalle “21 century skills” - på universitetet, i skolen, i grunnskolen i helsevesenet og i næringslivet, avslutter Gjærum.

[Skriv innhold her]

[Skriv innhold her]

[Skriv innhold her]

— Jeg drømmer om å få jobb i et LO-forbund så jeg kan bruke det jeg har lært i studiet til å gjøre livet surt for arbeidsgivere som er kjipe med sine ansatte.

— Jeg drømmer om å få jobb i et LO-forbund så jeg kan bruke det jeg har lært i studiet til å gjøre livet surt for arbeidsgivere som er kjipe med sine ansatte.

Navn: Sondre Sollid
Alder: 28 år
Fra: Tromsø
Studerer: master i rettsvitenskap i Tromsø

Jeg er fra Tromsø, men har bodd i Oslo og Bergen siden 2012. Jeg valgte UiT fordi jeg var kvalifisert til å søke opptak via kvota som gjelder for de som har nordnorsk tilknytning.

Jeg har vært heldig og fått stilling som studentansatt ved juridisk fakultet. I tillegg til dette skal alle jusstudentene ved UiT ut i obligatorisk praksis i løpet av høsten det fjerde studieåret.

Jeg er verken med i en studentforening eller involvert i studentmiljøet ved juridisk fakultet. Likevel synes jeg at det sosiale miljøet i Tromsø er helt topp. I tillegg til venner fra grunnskolen og videregående, har jeg fått mange nye venner i snowboard- og skatemiljøet etter at jeg flyttet tilbake til byen.

Det beste og verste med livet i nord er at vinteren er jævlig lang. Noen år kan man kjøre snowboard fra midten av oktober til starten av juli. Andre år kan skatesesongen være kort. Heldigvis er det en liten skatehall i kjelleren på Fløyahallen, omtrent 10 minutters gange fra campus. Den er åpen hele året.

Før jeg begynte å studere, spilte jeg i punkeband i Bergen. Jus er ikke veldig punk, derfor drømmer jeg om å få jobb i et LO-forbund så jeg kan bruke det jeg lærer til å gjøre livet surt for arbeidsgivere som er kjipe med de ansatte. Slik kan jeg forhåpentligvis beholde litt av respekten fra de gamle punkevennene mine.

– Jeg lengtet nordover, og ville ta en utdanning der jeg var garantert jobb og lønn.

– Jeg lengtet nordover, og ville ta en utdanning der jeg var garantert jobb og lønn.

Navn: Mia Malen Fyhn Jensen
Alder: 24 år
Fra: Harstad
Studerer: Fjerdeåret på master i grunnskolelærer for 1.–7. trinn.

– Etter videregående gikk jeg på fagskole i musikalteater på Østlandet. Men jeg lengtet nordover, og ville ta en utdanning der jeg var garantert jobb og lønn. I dag er du garantert jobb som lærer. Jeg valgte lærerutdanningen ved UiT fordi jeg hadde hørt mye om den, og UiT var de første som tilbød master. Jeg har norsk, matte og pedagogikk. Det er fag som alle må ta. I tillegg har jeg valgt kunst og håndverk og samfunnsfag. Du kan også velge kroppsøving, musikk og naturfag, eller andre fag de underviser i på barneskolen. Det er et praktisk studium med mye gruppearbeid. Hvert år har vi seks uker med praksis på barneskole. Undervisningen er artig og variert. I tillegg til vanlige forelesninger har vi mye drama og teater. Lek er viktig når vi skal undervise de minste barna. Vi har også hatt undervisning ute, og det har de jo også på barneskolen.

Vi lærer mye om hvordan mennesker lærer, og hvorfor vi oppfører oss sånn som vi gjør – det som kalles for atferdspsykologi. Hvorfor oppfører for eksempel noen seg annerledes? Vi lærer også om klasse- og gruppeledelse. Vi møter jo barn som akkurat er ferdige med barnehagen. På skolen må de de plutselig forholde seg til regler og strukturer. I stedet for at vi skal stå og fortelle dem hva som er rett og galt, lærer vi hvordan elevene selv kan erfare og bygge kunnskap. For eksempel gjennom lek og samspill med hverandre.

Å være lærer er en av verdens viktigste jobber. Vi som skal møte skolebarna må ha en sterk og bred kompetanse, slik at vi kan bygge grunnlaget for det voksne livet deres. For eksempel er det å kunne regne og lese viktig for alle barn og voksne som skal delta i samfunnet.

Folk som er engasjerte, positive og har lyst på en variert og uforutsigbar arbeidshverdag. Som kontaktlærer får du mulighet til å utforme arbeidsdagen selv, og det er du som legger opp undervisningen. Samtidig må du jo følge læreplanene.

Tromsø er en studentby med over 12 000 studenter, og det merkes godt. Det er lett å komme inn i studentlivet og vi setter preg på fritids- og kulturtilbudet i byen. På lærerutdanningen er de veldig gode til å ta imot nye studenter. I løpet av den første uka har vi aktiviteter ute, og du får være med på en undervisningstime på en barneskole. Da skjønner du fort om dette er noe for deg, og det er greit å vite før du får noen 100 000 i studielån. Vi blir også delt inn i grupper. Det er de samme folkene som du senere skal ut i praksis med. De i gruppa mi har blitt nære venner. 

– Siden vi startet her har vi jobbet på et satellittbyggeprosjekt i samarbeid med ulike romorganisasjoner i Europa. Det er veldig spennende å være med på!

– Siden jeg startet her, har vi jobbet på et satellittbyggeprosjekt i samarbeid med ulike romorganisasjoner i Europa. Vi bygger et radiologisk partikkelteleskop som skal skytes opp med en sonderakett. Det er veldig spennende å være med på!

Navn: Linn Robin Andersen
Fra: Lørenskog
Studerer: Satelitteknologi - bachelor

– Jeg var ikke helt sikker på hva jeg ville etter videregående, men jeg har alltid vært interessert i romfart. Det finnes kun to studier i Norge som handler om dette, og begge er ved UiT. Jeg tok en sjanse og søkte bare på satellitteknologi i Narvik, ikke noe annet. Heldigvis kom jeg inn, og flyttet rett til Narvik etter videregående.

– Vi er ikke så mange på hvert kull, og det skaper et nært miljø. På andreåret er vi bare 15 til sammen, og jeg er faktisk den eneste jenta. Men det går helt fint – jeg trives. Det er lite drama og vi samarbeider også mye med to andre studier hvor det går flere jenter. Helt siden jeg startet har vi jobbet på et satellittbyggeprosjekt i samarbeid med ulike romorganisasjoner i Europa. Vi bygger et radiologisk partikkelteleskop som skal skytes opp med en sonderakett. Det er veldig spennende å være med på. Første semesteret ble jeg, som én av seks jenter, valgt ut av “Jenter og teknologi” til å dra til romsenteret i Houston for å møte astronauter, forskere og ingeniører. Jeg ble plukket ut på bakgrunn av en oppgave jeg gjorde på studiet, og det var gøy.

– Da jeg flyttet hit kjente jeg absolutt ingen. Men siden vi er såpass få på studiet blir man fort godt kjent og alle kjenner alle her. Til vanlig er det mye som skjer, og vi pleier ofte å møtes på studentpuben her flere ganger i uka. Det er der alle vanligvis er. I tillegg er det mange studentforeninger å velge i. Jeg er faktisk leder for fagforeningen for ingeniørstudentene, NITO Studentene, i Narvik. Jeg begynte i vervet etter et halvt år på studiet og har vært i det siden. Vi er såpass få her og har såpass mange foreninger, så hvis du ønsker et verv med litt ansvar, finnes det alltid ledige verv.

– Før jeg flyttet til Narvik hadde jeg bare vært i Nord-Norge én gang. Det var en dårlig opplevelse og det regna hele uka, så jeg hadde lave forventninger. Jeg så for meg Narvik som et veldig lite sted med lite som skjedde. Derfor ble jeg overrasket over hvor stort det egentlig er her og hvor mye det er å finne på. Jeg bor i en leilighet midt i skibakken og er omringet av høye fjell. På vinteren drar de fleste rett i skibakken etter skolen. Selv er jeg ikke en toppturperson, men det er mye å finne på uansett hva du liker.

– Tanken er å jobbe i et selskap som jobber direkte med romfart eller jordovervåkning. Det er ikke uvanlig å gå rett ut i jobb etter bachelor, men det er også mulig å bygge på med en master her eller i utlandet. Jeg har lyst til å gå rett ut i jobb, få litt erfaring, og senere bygge på med en master.

Vil du vite mer om studiet? Les mer: Satelitteknologi - bachelor

– Jeg tror at mye av grunnen til at jeg er så fornøyd med studiehverdagen i Tromsø er at den avhenger av min egen innsats.

– Jeg tror at mye av grunnen til at jeg er så fornøyd med studiehverdagen i Tromsø er at den avhenger av min egen innsats.

Navn: Marte Karoline Laundal
Alder: 23 år
Fra: Oslo
Studerer: Bachelor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse i Tromsø

– Det var jo det jeg ville, dra nordover for å lære hvordan man planlegger samfunn. Studiet byr på litt sosiologi og sosialantropologi, og minner en del om statsvitenskap. I vår hadde vi for eksempel samfunnsgeografi som emne, og nå har jeg akkurat hatt en hjemmeeksamen hvor vi har skrevet om sentralisering og desentralisering, flyttemønster og befolkningsutvikling. Det er spennende.

– Det beste med studiet er at det er fleksibelt og allsidig. Det er ikke forelesninger og seminarer hver dag, så jeg må disponere tiden selv og ta ansvar for egen læring. I høst var jeg for eksempel på et tre-dagers feltkurs på Skjervøy, en liten fiskerikommune i Nord-Troms. Der intervjuet jeg ulike samfunnsaktører og møtte ordføreren.

– Det er en super studentby. Det er alltid noe som skjer i uker og helger, om det er konserter og debatter eller noe annet. Ikke minst er det mange hyggelige folk her. Tromsø har også mye å tilby når det gjelder film, musikk, teater, museer, kafeer, natur, midnattsol og ikke minst, nordlyset. På fritiden er jeg aktiv i den nyoppstartede linjeforeningen Samfunnsplanleggerne. Vi finner på alt fra julebord og sommerfester, til quiz, fagdager, turer og seminarer. Her blir vi kjent med studenter fra både bachelor og master, og også foreleserne er sosiale og interesserte i studentene sine. Det er med på å skape et godt miljø på tvers av roller og studiesteder.

– Med en bachelor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse kan du jobbe både kommunalt og i private firmaer, gjerne sammen med arkitekter og ingeniører. Man lærer litt av alt, og skal samarbeide med forskjellige yrkesgrupper og se det større bildet. Derfor kan jeg bli nesten akkurat det jeg måtte ønske innenfor samfunnsvitenskap. Jeg vet om tidligere studenter som jobber med samfunnssikkerhet og journalistikk. Samfunnsplanlegging åpner så mange dører og gir et solid grunnlag uansett hvilken retning og karriere du velger. 

– Vinteren 2019 krysset jeg Finnmarksvidda på vinteren, helt alene. Dette var min første ordentlige vintertur alene, og jeg må si at jeg er ganske stolt over at jeg klarte det!

– Vinteren 2019 krysset jeg Finnmarksvidda. Dette var min første ordentlige vintertur helt alene, og jeg må si at jeg er ganske stolt over at jeg klarte det!

Navn: Veronica Skotnes
Alder: 24 år
Fra: Opprinnelig fra Sunnmøre, og rett utenfor Oslo
Studerer: Arktisk friluftsliv i Alta, andreåret foregår på Svalbard i Longyearbyen*

– Jeg gikk på folkehøyskole i Lofoten, og forelsket meg i Nord-Norge. Alt her oppe er så vakkert, og jeg elsker årstidene, kontrastene, kulturen, naturen og mørketiden. I Lofoten hadde jeg en lærer som hadde gått Arktisk friluftsliv, og jeg ble veldig inspirert til å gjøre det samme. UiT var det åpenbare valget, og faktisk det eneste jeg søkte på.

– Jeg går på Arktisk friluftsliv, og stortrives. Friluftsklassene er små, og vi opplever veldig mye sammen. Derfor har vi et sterkt samhold, noe jeg føler er helt unikt. Nå er vi fjorten stykker i klassen. Studiet er bygget som en treårig bachelor, men det er også mulig å ta årsstudium både første og andreåret. Noen velger å gjøre det, andre går hele bachelorgraden. Andreåret foregår på Svalbard. Det første året utforsket jeg mine egne grenser. Jeg følte jeg begynte å mestre friluftslivet på en kul måte. Vinteren 2019 krysset jeg Finnmarksvidda på vinteren helt alene. Må si at jeg er ganske stolt over at jeg klarte det!

– Det første året var vi veldig mye på turer med klassen, både i regi av skolen og på fritiden. Alle har jo en stor interesse for friluftsliv, og miljøet er veldig bra. Jeg kjente ingen da jeg flyttet opp hit, men folk er inkluderende og det er lett å få seg venner. Alle tar godt vare på hverandre, og du blir kjent med folk på tvers av linjer og fag.

– Jeg bodde i studentbolig det første året, og året på Svalbard. De fleste velger å gjøre det. Nå bor jeg faktisk i seilbåt og stortrives med det. Jeg kjøpte den for et år siden, seilte den opp hit og nå bor jeg i den. Det fungerer bra med studentlivet, for det er jo ganske billig. På de aller kaldeste vinterdagene kan det bli litt kjølig, men stort sett går det veldig greit.

– Det er veldig kontrastfylt! Jeg er så glad i Nord-Norge fordi det så stor variasjon av aktiviteter i de ulike årstidene. På sommeren er det midnattssol, som betyr at jeg får mye energi og kan gjøre ting døgnet rundt. Da blir det mye toppturer og seiling. På vinteren er jeg glad i å gå på fjellski på viddene, med pulk og telt. Jeg elsker følelsen av å bare være ute i naturen. Studieplanen er lagt opp etter sesongene her i nord. Under mørketida er det roligere, og ikke like mye undervisning. Akkurat som dyrene går vi på en måte i dvale, og bruker tiden til å lade opp. Da er det heller ikke like mange turer. Når mørketiden er over, er alle fulle av energi og da tar det seg opp med skolearbeid og turer også.

– Jeg jobber for UiT Bærekraft, som ble startet vinteren 2019. Vi jobber med å aktualisere bærekraft for studenter gjennom samlinger og eventer. For eksempel har vi strandryddinger og reparasjonskvelder. Ved sistnevnte kommer en skredder til oss og hjelper folk med å reparere både klær og utstyr. Dette er sosialt og ikke minst veldig hyggelig å være med på. Jeg jobber også som profesjonell strandrydder, der jeg seiler langs kysten og tar med meg folk som hjelper til å rydde.

– Jeg ser for meg en fremtid som frilanser innenfor friluftsliv, seiling og guiding. Du får ganske mange gode kontakter gjennom dette studiet. Hvis du vil jobbe innenfor guiding eller friluftsliv, legger de opp slik at du kan klare deg bra etter studier. På Svalbard hadde vi dessuten en praksisperiode, der vi studentene jobbet for et guidefirma. Så det er mange muligheter for å knytte et nettverk til videre jobb dersom du ønsker det.

*Samtalen med Veronica ble gjort da hun ferdigstilte bacheloren sin våren 2021. Veronica er nå i full gang med å følge friluftsplanene sine i seilbåt.

– Det er blitt mer en livsstil enn et studium

– Det er blitt mer en livsstil enn et studium

Navn: Markus Berntsen
Alder: 22 år
Fra: Tromsø
Studerer: Profesjonsstudium i medisin

– Jeg går tredjeåret på medisin i Tromsø. Det er et profesjonsstudium hvor man blir lege når man er ferdig utdannet. Studiet er lagt opp med gradvis mer praktisk arbeid. De første to årene har vi to dager praksis i året på et legekontor. Det tredje året har vi litt pasientkontakt på sykehuset, og får veiledning av leger der. Fjerdeåret byr på litt mer pasientkontakt, mens hele det femte året er dedikert til praksis og masterskriving. Sjette året er også et klinisk år, men det er også en del repetisjon av pensum fra 1-5 studieår.

– Hektisk! Dette året er et av de mest fryktede årene på studiet, fordi det er veldig mye pensum. Jeg prøver å minne meg selv på at skole ikke er hele livet, men det er ikke alltid jeg får det til. Det er blitt mer en livsstil enn et studium, med lite fritid og mye arbeid. Det er lurt å ha den innstillingen fra start hvis du vurderer å starte på samme studie som meg – selv om jeg unner meg å være sosial i helgene.

– Veldig bra! Jeg har fått mange nye venner gjennom studiet! Her oppe møter du folk fra hele landet, det er et stort mangfold og folk er veldig åpne for å treffe nye mennesker. Jeg var veldig gira å bli kjent med mest mulig folk. Du kan egentlig være så sosial du vil! Men studiet krever jo mye, så du må kjenne din egen begrensning.

– Jeg er nestleder i TAMS – en akuttmedisinsk forening. Der jobber vi mye med å spre kunnskap om akuttmedisin og medisinfaget generelt, samt underviser i førstehjelp for ansatte, elever og bedrifter. Kursene er åpne for alle, helt frivillig og gratis for studenter. Vi ønsker å skape gode tilbud for medisinstudenter. Studiet jeg går har mye teori og lite praksis i begynnelsen, så denne foreningen er et praktisk tilbud som balanserer det litt. Jeg anbefaler alle å være med i en forening, fordi du får praksis i tillegg til studiene.

– Jeg er født og oppvokst i Tromsø, og trives veldig godt! Jeg kunne muligens tatt dette studiet i Oslo, Trondheim eller Bergen, men jeg valgte å bli i Tromsø. De siste to årene på studiet har du dessuten mulighet til å flytte til enten Bodø eller Finnmark – så jeg tenker meg ned til Bodø. Hvis du liker natur og kultur har Tromsø masse å tilby! Det har vært litt utfordrende under korona, men naturen er jo fortsatt her, og det har hjulpet oss mye. Vi treffes i naturen, og har opplevelser der. I foreningen har det vært krevende å tilby ting nå, men vi har fått til litt diverse.

– Gjennom medisinstudiet på UiT får jeg testet meg på alle de forskjellige områdene, og se hvilken retning jeg synes er mest spennende å satse på. Jeg håper jeg får turnusplass for å kunne spesialisere meg, men det er det ganske få som får. Det kan gå noen år før du får tilbud om det, så du skal være ganske sikker på at det er dette du vil gjøre. Tiden vil egentlig vise hva som skjer, men jeg er optimistisk – og jobber hardt for å lykkes!

Marie flyttet fra Sørlandet til Tromsø for å studere

Det var Tromsø Internasjonale Filmfestival som overbeviste Marie Primdahl (24) fra Kristiansand om å flytte langt vekk fra Sørlandet. Hun har alltid vært over gjennomsnittet interessert i mennesker og historiefortelling både på lerretet og i det virkelige liv. Nå studerer hun psykologi ved UiT i Tromsø, og byen har vist seg å bli et hjem.

Navn: Marie Primdahl
Alder: 24
Fra: Kristiansand
Studerer: Psykologi

— Det tok ikke mer enn et par timer før jeg forelsket meg i byen, med det flotte kulturtilbudet, de korte avstandene til alt og byens rause og inkluderende folk, sier Marie.

Tromsø, også kalt den arktiske hovedstaden, er den mest folkerike kommunen i Nord-Norge, med over 71.000 innbyggere. Nordlys, byliv og kultur betegner byen Marie bor og studerer i. Filmfestivalen som først lokket henne nordover avholdes årlig i januar, og er Norges største filmfestival.

— Tromsø byr på alt fra vakker natur, som gjør at selv en halvdansk sørlending som meg får lyst til å utfordre seg selv på ski, til ekte byfølelse med kjempegodt og levende kulturtilbud!

Som så mange andre, var Marie bekymret for om hun kom til å bli kjent med noen. Men allerede på den første festen kom hun i prat med en jente.

— Vi danset til langt på natt. På slutten av kvelden, da vi skulle si hade og gå hver vår vei, sa hun til meg: – Det var så koselig å bli kjent med deg, jeg trodde aldri jeg skulle få en venn i kveld!

Nå, tre år senere, er hun en av Maries nærmeste venner. Marie føler seg heldig som har blitt kjent med så mange fine folk.

— Både de som kommer herfra og de som flytter hit er så inkluderende, ærlige og snille. Tromsøfolk er det både lett å forholde seg til, bli kjent med og bli glad i.

Hun er helt sikker på at mange av studentene kommer til å velge å bli i Tromsø, selv etter endt studie.

I Tromsø har hun begynt å dokumentere sitt eget liv og hun filmer alt fra festivalopplevelser til middager med venner. Til og med utendørseventyr blir det litt av, selv om hun aldri tidligere har vært et friluftsmenneske. 

— I Tromsø er det så mange kule ting man kan gjøre i nærområdet. Jeg har virkelig fått utfordret meg. Jeg har til og med kjørt hundespann to ganger med verdens skjønneste hunder!

For ingenting er som en oppdagelsesferd i den arktiske hovedstaden.

— Noen ganger drar vi på nordlysjakt. Selv om jeg har sett mye nordlys nå blir jeg fortsatt overveldet hver gang lysene danser på himmelen.

Marie forteller at hun og vennene ofte leter etter steder uten lysforurensning for å se nordlyset. Men magien oppstår gjerne når hun minst venter det:

— Når jeg kommer over nordlyset på vei hjem fra en lang kveld med synging og dansing på byen, kjenner jeg på en varm takknemlighet over at jeg bor i så vakre omgivelser!

Foto: Rikke Amalie Maren Sætran

Som så mange andre på sin alder, liker Emma Wu å være med venner, trene og se på film. Men studievalget hennes er kanskje litt annerledes; etter noen år i Oslo valgte nemlig Harstad-jenta å flytte «hjem» igjen for å studere bioteknologi ved UiT. Nå går hun andreåret, er leder i studentforeningen Tekna og stortrives!

Navn: Emma Wu
Fra: Harstad
Studerer: Bioteknologi

— Jeg bor i et kollektiv sammen med 14 andre studenter. Både kollektivet og skolen domineres av unge voksne fra hele Norge, og jeg har fått venner fra hele landet.

UiT Norges arktiske universitet er Nord-Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon. Med over 160 ulike studier fordelt på ti studiesteder, er Emmas studieby, Tromsø, hovedcampus.

Under førstegangstjenesten var Emma stasjonert i Oslo. Året etter valgte hun å studere på Ås, men noe føltes ikke riktig. Etter to år i sør vendte hun nesa hjem mot nord. Hun hadde allerede nære venner som studerte der, det var en trygghet.

— Det føltes rett og slett mer som hjemme. Jeg er vant til fjell og hav, og et miljø hvor alle kjenner alle. Oslo ble for stort og travelt for meg.

I Tromsø har hun alt hun trenger innen 30 minutters gangavstand, og reiseveien hjem til Harstad er relativt kort. Hun forventet å møte mange nordlendinger på studiet, men fikk seg en stor overraskelse.

— På mitt studium, bachelor i bioteknologi, var det faktisk færre nordlendinger, enn hva jeg hadde trodd. Vi startet med 20 studenter høsten 2019 og bare seks av oss var nordlendinger.

Ved UiT er det over 130 studentforeninger å velge mellom, blant annet linjeforeninger, idrettslag og politiske partiforeninger. Å engasjere seg i en forening kan være en fin inngang til å finne nye venner og interesser. Studentforeningen Tekna har omtrent 600 studentmedlemmer ved UiT, som Emma og teamet hennes planlegger arrangementer for. Det kan være alt fra musikkbingo, skidager og olympiader til kræsjkurs før eksamen. Hun snakker varmt om studentforeningen og hvor viktig den har vært for henne. Det er på Tekna alle studentene møtes, på tvers av fag.

— Jeg har fått mange venner som studerer noe annet enn meg gjennom Tekna.

Medlemskapet gir meg mye, både sosialt og faglig, men også gode forsikrings- og bankavtaler.

Moderorganisasjonen er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne. Men alle som studerer naturvitenskap eller teknologi, og planlegger å ta en master, kan bli medlem i Tekna Student. I tillegg til gode forsikrings- og bankavtaler tilbyr Tekna nå også online psykolog til sine studentmedlemmer. Normalt står de på stand ulike steder på campus en gang i uka, forteller Emma. 

— Å stå på stand er en veldig lett måte å komme i kontakt med andre studenter på. Det er mye lettere å si hei til en person i etterkant hvis man har møttes på stand.

Og venner er utvilsomt viktig. Alle trenger noen å lene seg på, mener Emma. Universitetet er ikke som vgs. og grunnskolen, der lærerne forteller deg hva du skal gjøre til enhver tid.

— Jeg synes det er viktig å ha gode venner på studiet. Det er viktig å ha noen å snakke med, som kan pushe deg i arbeid med oppgaver og i kollokviegrupper.

Hun mener alle trenger noen som vet hvordan du har det. Og ikke minst, noen å ha det gøy med.

— Jeg og noen andre medstudenter har siden studiestart deltatt på quiz på studentsamfunnet Driv en gang i uken. Det er alltid et høydepunkt i uka!

Se oversikt over UiTs studentforeninger og Samskipnadens arrangementer.

UiT har også et stort internasjonalt fagmiljø. På Emmas studie er det lagt opp til at man kan dra på utveksling fjerde semester.

— Universitetet har avtaler med blant annet Aberdeen i Skottland og Tasmania i Australia.

Hvis man drar på utveksling vil man jo fort få seg venner fra hele verden.

Andre studier ved UiT har gode utvekslingsavtaler med universiteter på alt fra Hawaii til København. Gjennom å stå på stand for Tekna møter hun ofte utvekslingsstudentene.

— De er ofte nysgjerrige på hvem vi er og hva vi holder på med. Å finne seg en studentforening er en flott sjanse til å komme i prat med alle som studerer her.

Emma forteller om sitt beste minne hittil i studietid under pandemi, en biltur høsten 2020, hvor hun og noen studievenner leide en bil og dro på dagstur.

— Jeg var den eneste nordlendingen av oss, så det var veldig gøy å vise folk fra Trondheim og Vestlandet områder utenfor Tromsø.

De startet dagen hos Tromsø Villmarkssenter, hvor de fikk hilse på trekkhunder og valperkull, før de kjørte til Ersfjorden for å spise lunsj.

— Så kjørte vi ut til Sommarøy og Hillesøy hvor vi gikk opp på en topp og så tre ørner som var ute og svevde i lufta!

Turen til området er kjent for hvite strender, små øyer og holmer og fantastisk utsikt så langt øyet kan se. Det er ingen tvil om at magiske opplevelser venter hjemme i nord. 

—Vi hadde kjøpt inn litt snacks til kjøreturen, så vi satte oss på ei hvit sandstrand på Sommarøy og spiste litt av det, før vi satte kursen mot Tromsø igjen.

Foto hovedbilde: Maja Sandvik

[Skriv innhold her]

[Skriv innhold her]

Så fort du har bestemt deg for hvor du vil studere, er det lurt å tenke på hvor du skal bo. Avhengig av studiested, vil du kunne søke studentbolig og/eller finne bosted på det private leiemarkedet.

Norges arktiske studentsamskipnad er studentenes velferdsorganisasjon som daglig hjelper studentene med blant annet bolig, mat & drikke, trening, barnehage, helse og rådgiving.

Samskipnaden leier ut over 3000 boliger til studenter i Alta, Hammerfest, Harstad, Longyearbyen, Narvik og Tromsø.

Du kan søke om bolig hos samskipnaden gjennom hele året, men det lønner seg å søke før jul for å få bolig til semesterstart i august. Internasjonale studenter, studenter under fylte 23 år, søkere med nedsatt funksjonsevne og studenter med barn prioriteres. Utover det gjelder førstemann til mølla-prinsippet. 

Tips: Søk så tidlig som mulig, og husk at du heller kan si fra deg tilbudet om studentbolig dersom du skulle ønske det på et senere tidspunkt. Søk studentbolig her.

Ved campus Tromsø finner du også Strandvegen Studentheim, en boligstiftelse for ungdom under utdanning. Boligene er fordelt på 5 blokker med til sammen 196 hybler, 13 hybelleiligheter og 53 leiligheter. Du finner mer informasjon om boligtilbud og søknadsprosess på nettsiden.

Les hvorfor Samskipnaden anbefaler å søke studentbolig tidligst mulig

Ser du etter bolig i det private markedet, kan det være lurt å følge med på:
Finn.no
Hybel.no
Facebook-grupper

Har du først funnet hybel, kollektiv eller leilighet i det private boligmarkedet, er det lurt å ha satt seg inn i forhold rundt en privat leieavtale:

Kontrakt
Det anbefales alltid å be om skriftlig leiekontrakt. Leiekontrakten reguleres av husleieloven, og ingen kontrakter kan inngå avtale som gir dårligere rettigheter enn det loven tilsier. Forbrukerrådet har laget en standardkontrakt for leie av bolig som kan lastes ned og benyttes gratis: Forbrukerrådets husleiekontrakt.

Depositum
Ved inngåelse av en leiekontrakt er det vanlig å avtale at man skal betale et depositum. Et depositum er en sikkerhetsstillelse for huseier i tilfelle det foreligger ubetalt husleie eller det har oppstått mangler ved leiligheten. En viktig ting å passe på ved avtale om depositum, er at depositumet alltid skal settes på en egen depositumskonto. En slik depositumskonto kan opprettes hos de fleste banker og verken huseier eller leietaker skal ha tilgang til denne kontoen under leieforholdet. Et depositum skal derfor aldri settes inn på huseiers private konto, og det er huseier selv som skal betale for opprettelsen av kontoen. (Kilde: Jusshjelpa).

Oppsigelse
Vær obs på oppsigelsestiden. Det vanlige er å ha tre måneders gjensidig oppsigelsestid. Leier du rom med adgang til en annens bolig er oppsigelsesfristen normalt én måned.

Forbrukerrådet har gode råd til deg som skal ut i leiemarkedet: Tips og råd til deg som skal flytte hjemmefra.

Har du spørsmål ved leieforholdet, kan du også henvende deg til Jusshjelpa i Nord-Norge som tilbyr gratis rettshjelp.

Synes du det er vanskelig å velge utdanning? Psykologspesialist Jørgen Sundby forklarer hvordan hjernen vår fungerer i valgsituasjoner, og gir deg råd for å ta gode valg.

Når søknadsfristen for høyere utdanning går ut har studiesøkere over hele landet googlet, lest, diskutert og grublet. Mange bestemte seg tidlig, mens mange kanskje fortsatt er i tvil om de har tatt det riktige valget.

Hvorfor oppleves valg av utdanning så vanskelig?

– Å velge utdanning er et stort spørsmål. Vi har ofte ikke full oversikt over hva de forskjellige retningene innebærer, derfor oppleves det som vanskelig og komplekst, sier Jørgen Sundby, psykologspesialist ved UiT Norges arktiske universitet.

Til daglig underviser han psykologistudenter blant annet i hvordan hjernen fungerer i valgsituasjoner.

– Det er utrolig mange muligheter i dag, og hjernen vår er faktisk ikke skapt for å velge blant så mange muligheter. De som holder alle veier åpne, får det vanskelig. Derfor er første skritt å kutte ned til tre–fire alternativer som du har kapasitet til å vurdere ordentlig, er Sundbys første råd.

Mange tenker at man skal stole på intuisjonen eller «magefølelsen» sin for å velge. Det mener Sundby man skal være litt forsiktig med.

– Det er fint å føle etter hva man vil, men du må også spørre deg selv hva som er grunnlaget for intuisjonen? innleder han.

– Det vi kaller magefølelse er ikke noe magisk, det baserer seg på det vi vet og har erfart fra før av. Er det kunnskapsgrunnlaget solid nok? spør Sundby.

– Det er kjempeviktig å skaffe seg mest mulig grundig informasjon om studiene man vurderer og mulige yrkesveier etterpå, råder han.

Du bør finne ut så mye du kan: hva som kreves for å komme inn på og gjennom studiet, hva slags egenskaper man bør ha, hva slags arbeidsforhold man vil få, hva lønna er, og så videre.

– Det også viktig å kjenne seg selv litt godt. Det er bra å reflektere over hvordan du er som person, og snakke med de som kjenner deg best om det, er neste råd fra psykologen.

Et «utenfraperspektiv» er ofte nyttig ved store valg. Andre kan kanskje si deg noe som du selv ikke kommer på, både om deg selv og det du skal velge.

Hva liker du å gjøre, hva er du nysgjerrig på, hva trives eller mistrives du med? Har du for eksempel stort behov for forutsigbarhet og trygghet? Da er kanskje ikke frie yrker med prosjekter og frilansarbeid noe for deg. Det kan derimot passe dersom du er liker variasjon og spenning og kan takle litt usikkerhet.

Trives du med tenkning, diskusjon, teori og fordypning over lengre tid? Da kan høyere utdanning innen et teoretisk fag som samfunnsvitenskap, juss, språk eller naturvitenskap passe for deg.

Trenger du derimot mer «action» og aktivitet og liker fysisk arbeid? Da kan kanskje en mer praktisk utdannings- og yrkesvei, som sykepleier, pilot, barnehagelærer eller rørlegger passe bedre.

Liker du å jobbe selvstendig eller i gruppe, er du god på å lede andre, vil du bruke kreativiteten din, eller trives du bedre med å få faste arbeidsoppgaver og gå hjem klokka fire hver dag?

Alle slike refleksjoner kan hjelpe deg til å velge en retning som passer din personlighet.

Og skrekken: Hva om du velger feil og angrer?

– De fleste oppnår en høyere grad av tilfredsstillelse når de har tatt et valg og blir fornøyde, sier Sundby, og legger til:

– Men man må ha et minimum av trivsel med det man gjør. Dersom det etter en tid føles helt feil, så er det lov å ombestemme seg. I et moderne samfunn er det mange som bytter studium og karrierevei flere ganger, det er ingen krise.

Men hva skjer egentlig med oss mentalt når vi skal gjøre valg?

– Den menneskelige psyke er sånn at vi ofte velger ut fra de antakelser vi har om virkeligheten, mer enn at vi først gjør grundige analytiske avveininger, forteller Sundby.
Vi neglisjerer ofte avgjørende informasjon, fordi hjernen allerede har bestemt seg på et ganske tynt grunnlag.

Sundby viser til nobelprisvinner i psykologi, Daniel Kahnemann som forklarer valg vi gjør ut fra to måter å tenke på: system 1 og 2.

System 1 er raskt, intuitivt og automatisk, mens system 2 er mer langsomt, logisk og sammenlignende.

– System 1 er så sterkt at det kan villede system 2. Det gjør at vi kan føle oss sikker i vår sak selv om vi ikke har nok innsikt, forklarer Sundby.

Han sier at dersom vi allerede har bestemt oss, så leter vi også etter de fakta som støtter den beslutninga. Vi har en tendens til å se etter mønstre som egentlig ikke er en sammenheng.

– Vi liker å tro at vi forstår, også når vi ikke egentlig har grunnlag for det, sier psykologen.

For eksempel dersom du har opplevd at fotballaget ditt vinner to ganger på rad, så tenker du «laget er blitt bedre». Men to kamper er veldig lite, laget bør helst vinne mange flere kamper før man kan si at det er blitt stabilt bedre.

– Og derfor er det så viktig å vite før man bestemmer seg i store spørsmål, forklarer Sundby. Av og til så neglisjerer man tilgjengelig informasjon som ligger der rett for nesen på en. For eksempel å spørre en man kjenner som har erfaring med det man lurer på.

Det er også derfor det gjerne er enklere for de som har foreldre eller andre de kjenner godt med samme yrke som de vurderer å studere.

– Om foreldrene dine er for eksempel lærere eller advokater, så har du bedre oversikt over hva det yrket og studiet innebærer, enn andre, forklarer Sundby.

Det kan kanskje forklare at mange fortsatt har en tendens til å velge det samme som foreldrene sine?

Til slutt vil Sundby slå et slag for praktiske yrker som han synes er undervurdert i vår tid.

– Alle trenger ikke høyeste utdanning med master. Samfunnet trenger praktikere også i framtida. Alle passer faktisk ikke til å bli akademikere eller ta teoretiske utdanninger, mange har mer praktiske talenter, påpeker psykologen.

Han mener det er blitt for mye prestisje i det å ha høyere utdanning.

Han skulle ønske det ga like høy status å velge en praktisk yrkesvei, som tømrer, butikkmedarbeider eller hjelpepleier, som å ta master i juss eller psykologi.

– Praktiske jobber er kjempeviktige, noe vi ikke minst har sett under pandemien, sier Sundby.

Han er litt bekymret for ambisjonsnivået i dagens samfunn og vil be unge senke skuldrene litt.

– Det har blitt veldig mye vinnerkultur: at alle skal realisere seg selv, ta høyeste utdanning og bli noe spesielt og flott.

– Alle trenger ikke å bli «noe stort». Alle kan bidra på sin måte til å få samfunnet til å gå rundt, og det er mer enn bra nok, avslutter psykologen.

Hun savner den sosiale kaffekoppen i pausene på campus, men synes strikkekvelder på Zoom har fungert kjempebra. Koronaveteran Tina Julie Vollan (25) nærmer seg slutten av bachelorstudiet ved UiT og har ett råd til deg som skal begynne å studere midt i pandemien: – Studér, og delta på mest mulig!

Hun kom seg gjennom nesten to hele år på farmasistudiet ved UiT – så slo koronaen til. For 25-åringen fra Sandnessjøen og titusenvis av andre studenter i Norge, ble studentlivet snudd opp ned over natta i mars i fjor.

– Mange i vennegjengen dro til Trondheim for å studere. Jeg valgte UiT for blant annet å treffe nye folk. Det sosiale er viktig for meg. Jeg så fram til fadderukene, linjeforeninger, forskjellige aktiviteter å være med på – og er glad for at jeg fikk med meg alt det, sier Tina.

– Campus stengte ned. All undervisning ble heldigital. Vi skulle ha lab-fag hele vårsemesteret i fjor og endte med å måtte forskyve eksamen i faget til høsten 2020, forteller Tina.

Det kanskje vanskeligste av alt var likevel usikkerheten. Ingen hadde opplevd en pandemi før. Hva kom til å skje? Hvordan kom hverdagen til å bli?

– Da vi sto midt i det i mars 2020, ante vi jo ingen ting om hvordan de nærmeste ukene og månedene ville bli for oss. Det å ikke vite hva du kan planlegge for, er tungt, sier Tina.

Men når hun i april 2021 kikker i bakspeilet, påpeker hun:

– Mye endret seg fra høsten 2020. Da hadde vi gode planer på plass for hvordan studiehverdagen kom til å se ut om pandemien utviklet seg i den ene eller andre retningen. Gode kjøreregler, at studentene vet hva de har å forholde seg til, bidrar ganske sikkert til å fjerne mye usikkerhet og frustrasjon.

Så hvordan har en studiehverdag sett ut for Tina under pandemien?

– Vi var en liten venninnegjeng som dannet vår egen kohort. Vi har lest sammen på campus, vært på lab og seminar og fulgt tilrettelagt undervisning både digitalt og fysisk, forteller hun. Tina understreker at studiesituasjonen ikke har vært optimal, men sier også:

– For min del har det fungert over forventning.

Hun er samtidig tydelig på at digital undervisning stiller en del andre krav enn å delta sammen med medstudenter i et auditorium.

– Det krever mer innsats, og konsentrasjon og disiplin er nøkkelord. Det er mer som kan stjele oppmerksomheten din når du skal delta på en forelesning via skjerm enn når du sitter foran samme foreleser på campus, sier hun. Tina mener det også har vært et pluss at farmasistudentene har hatt obligatorisk oppmøte også til de digitale forelesningene. Det har bidratt til mer struktur i studiehverdagen. Samtidig roser hun de faglige for generelt å ha vært flinke med tilrettelegging for studentene – og også vært tydelige på at alle skulle loses gjennom studiene etter planen, pandemi eller ikke.

Betryggende, slår hun fast.

Mye av de sosiale studentaktivitetene har naturlig nok falt bort det siste året. Studier, jobb, hjem, spise og sove har derfor vært normalen for Tina. Monotont? Kjedelig?

– Det er jo en ny hverdag. Men jeg har gått turer. Masse turer! Og jeg som ikke en gang har likt å gå på tur! Samtidig har jeg jo fått testet akkurat hvor strukturert jeg kan være når situasjonen krever det. Sånn sett så har jo en slik omveltning bidratt til at man lærer mye om seg selv, sier hun.

Hva slags råd vil hun gi til dem som nå vurderer å søke høyere utdanning, men som kanskje nøler på grunn av pandemien?

– Møt opp, vær med, engasjer deg! Delta på mest mulig – også utenfor komfortsonen, hold deg i aktivitet, ikke les alene. Og ikke undervurder sosiale kvelder på Zoom eller Skype! Vi har både skravlet, drukket øl og hatt strikkekvelder via skjerm. Jeg synes det har fungert veldig bra, sier Tina. Hun er klar på at det siste året har betydd ny læring og nye erfaringer på mange plan, men ser også fram til en gjenåpning av samfunnet og avslutter:

– Det kommer til å gå bra!

For å sikre at du som student får en god studiestart og god faglig oppfølging i koronatiden, gjennomfører UiT ulike tiltak. Det blir for eksempel fadderordning til høsten, og vi ansetter studentassistenter som skal følge opp medstudentene sine, slik at det blir lettere å komme inn i studiehverdagen.

Studentsamskipnaden er også på utkikk etter studenter som kan arrangere sosiale aktiviteter ved studiestedene våre. Les mer og søk her!

På uit.no/startstudieneinord kan du lese om hvorfor du skal velge UiT og bla deg igjennom de 160 studiene vi tilbyr. Her finner du også informasjon om utveksling og studentforeningene du kan melde deg inn i.  

Har du enda ikke bestemt deg for hva du skal studere?

Da kan du lese om hvilke studier andre studenter har valgt og hvordan du tar et godt utdanningsvalg.  

Tromsø by er stappfull av kultur og bærekraftige muligheter. Det gir masse inspirasjon til Prahba, som studerer samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved UiT.

Da hun så at Tromsø hadde egen filmklubb på Verdensteatret var hun solgt, men for å få venner under pandemien i en ny by måtte Prabha tenke kreativt. Svaret ble studentkorpset, som i dag er som hennes familie i nord.

Navn: Prabha Waidyanatha
Fra: Oslo
Studerer: Samfunnsplanlegging - bachelor

– Hver gang jeg er ute og reiser legger jeg merke til hvordan hus er bygd opp. Jeg ser på alt fra formene til hvordan bilveien er lagt opp frem til huset. Nye bygg i Oslo har alltid vekket følelser i meg, om det så er av ren frustrasjon over hvor elendige prosjektene er eller om det er glede over hvor gode de er. Vakker arkitektur gjør noe med menneskene som ser på og går forbi de hver dag.

Når folk spør hva studiet går ut på, pleier jeg å svare «Dere vet hvordan arkitekter bygger bygg? Vi passer på at de som skal ta i bruk byggene har det fint. Vi sørger for at alle fasiliteter og lignende er plassert slik at de skaper mest mulig trivsel». Vi blir trent opp til å kunne se hvordan samfunnet utvikler seg og hva vi kan gjøre for å få til en god og bærekraftig samfunnsutvikling. Det er et veldig spennende studium med en del praktisk arbeid. Jeg går andreåret nå, og i femte semester kan vi enten gå ut i praksis eller dra på utveksling. Vi har allerede vært vært på feltarbeid i Narvik og hørt om spennende fremtidsplaner for byen i årene fremover. Selv tenker jeg å gå for utveksling, sånn at jeg også kan ta noen fag i samfunnsgeografi.

– Jeg bestemte meg for at jeg ville studere samfunnsplanlegging og kulturforståelse. UiT var et av få steder som har denne bacheloren, så det var noe jeg vurderte. Men det var faktisk da jeg hørte at Tromsø har en filmklubb hvor de viser film hver onsdag og noen lørdager, at jeg bestemte meg for å søke hit. Det hørtes så gøy ut! Ellers er det veldig vakker natur her, og jeg var lei av det samme gamle i Oslo og klar for noe nytt. Det fristet også at det er mindre klasser på UiT. Her kjenner alle hverandre og vi jobber tett med foreleserne. De tilpasser seg våre behov og er veldig fleksible.

– Vi er en ganske liten klasse og det er kjempekoselig. Det er en støttende gjeng hvor alle hjelper hverandre. Men da jeg flytta hit kom koronaen og amputerte mye av det sosiale. Jeg måtte derfor tenke litt utenfor boksen for å få venner og meldte meg inn i studentkorpset Ompagniet. Jeg har spilt tverrfløyte siden barneskolen og ble raskt tatt veldig godt i mot i korpset. Nå er de som min andre familie her oppe i nord. Det er mange sosiale eventer, fester og henging og er et veldig lavterskel tilbud. Så lenge du klarer å spille litt er du velkommen. En av de som spiller her kunne ikke noe før hun starta engang og hun er blitt veldig god nå. Men de fleste er korpskids fra tidligere. Vi har øving én gang i uka og spiller blant annet på 17. mai, på arrangementer i byen og som en del av Pride-paraden.

Etter at jeg kom inn i korpsmiljøet begynte jeg å bli mer komfortabel med å oppsøke andre også. UiT har fantastiske organisasjoner og det er noe for enhver. Jeg er også en del av TSI Surf og har vært med på en surfetur til Lofoten. De leier ut surfeutstyr og arrangerer turer til Unstad. Trenger du avbrekk fra studiet er det fantastisk.

– Da jeg først kom hit var det så gøy. Det er fjell uansett hvor du snur der, det er så ulikt fra å vokse opp i byen i Oslo. Det er så lett å komme seg ut i naturen, bare gå en tur rundt Prestvannet eller opp Tromsdalstinden. Midnattsola er helt fantastisk, mørketiden er litt tung, men det hjelper at du kan se vakkert nordlys. Når det er mørkt hele dagen kan man bli litt nedfor, men da er du mer med venner og gjør koselige ting for å kompensere, så egentlig synes jeg den tiden er veldig fin nå. Du må se litt lyst på det når det er mørkt. Kulturlivet i Tromsø er også noe for seg selv. Jeg ble medlem i filmklubben jeg var så gira på, og det er veldig gøy! Det er visninger hver uke i en gammel kinosal på Verdensteatret, som gir en fin stemning. Ellers er det mange konserter og festivaler i løpet av et år. Forrige uke jobbet jeg frivillig på Insomnia, og da fikk jeg gratisbillett og danset til langt på natt med gode venner.

– Det er stor etterspørsel etter folk med denne utdanningen, spesielt i nord. Da vi var på feltarbeid i Narvik var de veldig glade for å ha oss der, for de trenger nye, unge mennesker med nye syn på byplanlegging. De var gira på å gi ut sommerjobb og andre jobber til de som var interessert. Venner av meg fikk seg sommerjobb i kommuner i nord allerede første året. Du kan jobbe med både kommunale og private byggefirmaer og for arkitektkontorer. Det er et fleksibelt yrke hvor du kan gjøre så mye forskjellig.

– Bare hopp uti det! Jeg kjente ingen her da jeg kom hit og det var ikke noe problem, selv under korona. Alle plasser har noe å by på, så hvorfor ikke Tromsø? Det er en så vakker by. Det er kaldt klima men kjempevarme folk. Jeg er veldig takknemlig for å være en så fin plass som dette og få bo her. Det er gøy å være «søring» i Tromsø.

Vil du vite mer om studiet: Les mer: Samfunnsplanlegging - bachelor

Torstein stortrives på fjerdeåret som lektorstudent. Det han ikke visste, var at fjellet var det stedet han kom til å trives aller best. Ifølge han er Tromsø et paradis for friluftsentusiaster.

Torstein stortrives på fjerdeåret som lektorstudent. Det han ikke visste, var at fjellet var det stedet han kom til å trives aller best. Ifølge han er Tromsø et paradis for friluftsentusiaster.

Navn: Torstein Arnekleiv Bækkelund
Fra: Hamar
Studerer: Lektorutdanning 8.–13. trinn

– Det var først og fremst Tromsø som fristet meg. Jeg hadde lyst til å flytte langt unna Hamar og få meg en helt ny sosial krets. Jeg kjente ingen som skulle hit og det føltes befriende. I Tromsø tilpasset jeg meg raskt og har blitt veldig glad i å være ute i naturen, stå på ski og gå toppturer. Men jeg synes også de har et spesielt godt tilbud for lærerstudenter her, blant annet fordi du kan bytte hovedfag på lektorstudiet etter du har begynt – som gir deg muligheten til å virkelig finne det du liker. Jeg søkte meg inn på master i engelsk, men byttet til master i historie med engelsk som andrefag, som passer meg mye bedre.

– Jeg er veldig glad i mennesker og visste at jeg ville jobbe med det. Jeg er veldig glad i å bygge relasjoner med andre. Særlig ungdommen er en veldig viktig del av befolkninga, og den jobben lærere gjør med å forme elevene for fremtiden er spennende for meg. Det er et veldig idealistisk svar, så vi får se hvor lenge det varer, he he. Lektorstudiet er lagt opp veldig fint, med praksis hvert eneste år av de fem årene totalt. På den måten finner du raskt ut om det er noe som passer for deg eller ikke, og du får prøvd deg både på ungdomsskolen og videregående.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å jobbe på videregående-nivå, fordi jeg tenkte jeg ikke ville drive med oppdragelse av elever. Men etter en sju ukers praksis på ungdomsskole i fjor skjønte jeg at du får mye mer tid til å bygge relasjoner med elevene der, som er det viktigste med læreryrket for meg.

– Veldig bra. Tromsø har mange gode tilbud for studenter. Det er en passe stor by hvor det skjer mye, samtidig som en stor andel av de som bor her har en tilknytning til UiT. Det bor mange unge her og det er et godt studentmiljø. Da jeg flytta hit kjente jeg ingen, men gjennom fadderuka fikk jeg raskt venner. På lektorstudiet er de fleste veldig utadvendte og glade i mennesker, så det er veldig lett å bli kjent med andre studenter. Jeg bor også på studentheimen med samboeren min, og der er det mange trivelige studenter som skaper et hyggelig bomiljø.

– Selv synger jeg i et av studentkorene på studentsamfunnet Driv. Det er et lavterskeltilbud med én øving i uka, pluss noen konserter her og der. Det er god stemning og fungerer som et typisk studentkor, med mange sosiale samlinger og et bredt sangrepertoar.

– Det er perfekt hvis du liker å bruke naturen. Jeg har blitt ordentlig glad i det etter jeg flytta nordover, for du er så nær vakker og spektakulær natur.  Jeg har blant annet gått noen veldig kule fjellturer som jeg hadde gleda meg til lenge, til Hamperokken og Skamtind. Du trenger ikke være et friluftsmenneske for å bo her, men om du er det er Nord-Norge virkelig bra og du får utnytta det som er rundt deg til det maksimale.

– I utgangspunktet kan du jobbe som lærer på ungdomsskolen og videregående, men det er også mulig å få jobb på barneskole om du heller vil det. Jeg jobber som lærervikar ved siden av studiene og da blir jeg ofte utplassert til barneskoleklasser. Det er mange muligheter og handler mest om hva du har lyst til, spesielt siden du gjennom studiet også tar en master i hovedfaget ditt. Dermed kan du også jobbe innenfor fagfeltet du velger deg.

– Da tenker jeg å kjøre på og ta et år til. Vi er flere på studiet som vil bygge på med et år med idrett på UiT etter master. Det er hard konkurranse om lærerjobbene i Tromsø, mange vil bli værende her etter studiene og jeg vil gjerne bli værende selv for jeg er skikkelig frelst av nord. Et årsstudium i tillegg gjør deg mer fleksibel og mer attraktiv på markedet, i tillegg til at du går opp to lønnstrinn, fra lektor til «lektor med opprykk».

– Mitt beste tips både på studiet og i livet generelt er å gå ut av egen komfortsone. Det er læringsrikt og du vokser som menneske. Hver gang jeg går inn i et nytt klasserom på jobb går jeg utenfor komfortsonen. Dermed blir jeg mer komfortabel i klasserom generelt og blir herda på det. I tillegg vil jeg si til folk fra andre deler av landet at nordlendinger er spesielt hyggelige. Mange tenker kanskje at nordlendinger er litt strenge, men kommer du først innpå de nordfra er de varme og omtenksomme mennesker. Det er litt varmere og rausere her enn andre steder, vi i nord holder sammen.

Vil du vite mer om studiet? Les mer: Lektor 8.-13.

Les mer om studiestart og fadderordningene ved UiT!

Ved studiestart i august inviteres nye studenter til sosiale og faglige aktiviteter på UiTs ulike campuser og studiesteder.

Målet er å gi deg en trygg og inkluderende start på studietiden, og mulighet til å bli kjent med både medstudenter, studiestedet og studentlivet.

Mange av aktivitetene planlegges og gjennomføres av erfarne studenter som ønsker å bidra til en god start for nye studenter og et godt studentmiljø gjennom studieløpet.

Program og organisering varierer mellom studiesteder og studieprogram, men felles for alle er et ønske om å skape møteplasser, fellesskap og gode opplevelser i starten av studieåret.

August fylles med arrangementer, aktiviteter og god stemning – og markerer starten på en spennende studietid ved UiT.

Les mer om velkomstprogrammet hos Samskipnaden

10. august 2026 er det studiestart, og vi ønsker nye og eksisterende studenter velkommen til et nytt studieår.

I studiestarten arrangeres det sosiale og faglige arrangementer rundt om på campus og i byene hvor UiT har campus. Følg med på Tavla og Samskipnadens kalender for å se hva som skjer på ditt studiested!

Oversikt over oppstarten ved ditt studie finner du her: Informasjon om studiestart

Det han lærer på bacheloren i ledelse, innovasjon og marked blir allerede testet i praksis. Kevin er nemlig godt i gang med å starte sitt eget castingbyrå, som skal gi unge, nord-norske skuespillere flere muligheter på hjemmebane.

Navn: Kevin Berro
Fra: Tromsø
Studerer: Ledelse, innovasjon og marked - bachelor

– Er du glad i innovasjon, kreativt arbeid og det å ha muligheten til å starte egne prosjekter, er det helt perfekt å være i nord. Det finnes gode støtteordninger her for kreative folk som vil teste ting, og det er viktig for meg. Jeg jobber med kortfilmer på fritiden og her i Tromsø er det godt tilrettelagt for prosjekter som det. Jeg får låne utstyr gratis og det er kort vei til veiledning og hjelp. Det er mange muligheter i nord for kreative mennesker – hvis du ikke vil kjede deg så gjør du ikke det.

– Nord-Norge er kjempefint og det føltes litt for tidlig å dra. Jeg har mer igjen å oppnå her hjemme. Da jeg så at UiT tilbyr et studium som fristet var valget dermed enkelt. Jeg går førsteåret på bachelor nå og synes de har vært veldig flinke på inkludering og sosialt opplegg på tross av et vanskelig år. Det er mye fokus på fellesarrangementer og det å skape hyggelige arenaer hvor folk kan møtes. De har tatt den oppgaven på alvor, og det er fint å se.

– Jeg er ung og tester fortsatt mulighetene, men jeg trives på bacheloren. Ledelse er et verktøy du kan bruke videre i alle type jobber og det vil alltid være nyttig å ha kunnskap om ledelse og innovasjon uansett bransje, så det åpner mange dører. Alle trenger ledelse. Jeg søkte meg inn på studiet fordi du lærer om innovasjon, det å bygge ideer fra A til Å og hva som kjennetegner en god idé. Det er en god oppskrift på det du trenger for å bli din egen leder. Ellers synes jeg det er bra at UiT tilbyr en mentorgruppe på studiet. Mentorgruppa består av flere studenter fra andreåret, som hjelper oss med ting vi måtte lure på. Det er et veldig godt tilbud hvor vi også kan styre hvilke temaer og oppgaver vi helst vil få litt hjelp til.

– De fleste som kommer hit fra andre byer er veldig åpne for å bli kjent med Tromsø og oss som er herfra. UiT er flinke på å lage arenaer studenter kan bli kjent på, og det skaper et veldig godt miljø. Det er litt opp til hver enkelt hvor mye du utnytter det. Noen jobber, noen studerer mer hjemme, men uansett er det supergode muligheter for sosiale ting her, ingenting står i veien for det.

– Lederutdannelse og innovasjon passer inn stort sett over alt. Typiske jobber du kan få etter studiet er daglige leder-stillinger i mange bransjer, men det viktigste og kuleste er at du kan være din egen sjef og at du har kunnskap nok til å starte din egen bedrift. Det er det som er mest fristende for meg.

– Jeg liker godt å lage mine egne ting og styre mine egne prosjekter. Det er fortsatt litt tidlig å si hva jeg kommer til å gjøre videre etter studiene, men jeg er allerede godt i gang med oppstarten av mitt eget castingbyrå. Jeg ønsker å gi flere tilbud her i nord til unge skuespillere. Utenom studiene er jeg også skuespiller, og derfor synes jeg det er interessant å studere noe helt annet enn det jeg gjør ellers, det er viktig med flere interesser. Jeg tror kombinasjonen av det jeg driver med på og utenfor studiet vil ende i noe spennende. Målet er å være selvstendig og kanskje leve av noe eget.

Vil du vite mer om studiet? Les mer: Ledelse, innovasjon og marked - bachelor

Julia er en spesielt dedikert rettsvitenskapsstudent og en forkjemper for studentlivet i nord. I Tromsø får hun både faglig og sosialt påfyll, og er med i styret til fire av fem linjeforeninger.

Navn: Julia Johnsen Halsebø
Fra: Vadsø og Harstad
Studerer: Rettsvitenskap - master

– Jeg valgte jus fordi jeg siden 6. klasse har hatt lyst til å bli advokat. Faren til en i klassen min var på besøk for å fortelle om jobben som advokat, og da satte han opp en fiktiv rettssak og fikk den tiltalte til å tilstå forbrytelsen. Det var veldig rått å se på og siden da har jeg villet bli advokat selv. Da jeg søkte meg inn på rettsvitenskap hadde jeg også nettopp binga Suits og var veldig inspirert. Juridisk arbeid engasjerer meg og jeg er opptatt av rettssikkerhet. Selve studiet går mye ut på gjennomgang av forskjellige lover og bestemmelser og hvordan de skal anvendes.

– Jeg går nå fjerdeåret, som er siste året med obligatoriske fag. Nå i november skal vi i praksis, og jeg skal være i Tolletaten i Oslo i fire uker. Denne praksisordningen er helt unik for UiT. Jusstudiet er kjent som et konkurransedrevet studie hvor studenter må kjempe om å skaffe seg traineestillinger og egne internships. I Tromsø er praksis obligatorisk og en del av studieplanen, og vi kan utplasseres både i offentlige etater, kommuner, fylkeskommuner og i private selskaper. Det gir mulighet til god arbeidserfaring underveis i studiet som er tilgjengelig for alle. Det er sjukt bra, for da er det ikke bare de som bor på lesesalen og får “straight A’s” som får erfaring. Alle får muligheten til å kjenne på det og finne ut av om det er noe for deg. Det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg er skikkelig gira på å komme ut i praksis, det blir fint å få hands on erfaring på rettsanvendelse.

– Det er en kombinasjon av sted og studie. Da jeg gikk ut av videregående i Harstad tenkte jeg «ikke mer nord», jeg skulle til hovedstaden. Det var greit der, men jeg følte meg veldig som en liten fisk i en veldig stor dam. Jeg hang stort sett bare med nordlendinger og fikk besøk av venner hjemmefra nesten hver helg. Jeg gikk på lektorprogrammet i Oslo, men savnet pedagogikk og praksis – det føltes som jeg gikk på en bachelor i matte. Samtidig hadde jeg venner i Tromsø som skrøt sånn av miljøet der. Byen har også et godt kulturtilbud og bra natur. Jeg savna naturen i nord etter å ha bodd i en grå blokk i Oslo sentrum. Jeg opplever også at det er en helt annen kultur på jus ved UiT enn andre steder. Folk vil løfte hverandre frem og spiller hverandre gode her.

– Vi er mellom 150 og 200 studenter på hvert trinn og alle deler ressurser. UiT er også det eneste universitetet i landet som har egen rettssal – den har vi fått bruke i seminarer og prodsedyreøvelser som en del av undervisningen. Vi har også mange linjeforeninger på studiet, som arrangerer prosedyrekonkurranser blant studentene. Det er den lille prikken over i-en på studiet.

– Det er veldig godt kulturtilbud og bra uteliv her. I tillegg skjer det mye, som Rakettnatt og konferanser og arrangementer på studenthuset Driv. Selv er jeg med og spiller volleyball på TSI Volleyball og har blitt kjent med folk der. Det er mange nordlendinger på UiT, så jeg kjenner en del fra før også. Men det skjer også mye sosialt på studiet og jeg er veldig integrert i miljøet der. Det er nesten litt folkehøyskole-mentalitet her og et veldig nært miljø.

– Vi har fem linjeforeninger på rettsvitenskap: Juridisk Studentutvalg Tromsø (JSU Tromsø), Juristforbundet - Student (som er en undergruppe av fagforeningen for jurister), Juristforeninga i Tromsø, CF Tromsø og ELSA Tromsø. Jeg har sittet i styret i alle fem i løpet av mine fire år her. I år er jeg med i fire av fem foreninger, det er kanskje litt vel mye men jeg synes det er så artig å engasjere seg, lage arrangementer for studenter, påvirke og få på plass kule foredrag. Det er sykt sosialt å være med og du blir kjent med folk på tvers av alle kull.

– Som jurist kan du utøve tittelen innenfor mange yrker. Du kan bli advokat, dommer i tingretten, lagmannsretten eller Høyesterett, du kan jobbe i forvaltning, i kommune eller fylkeskommune, i offentlige etater eller som juridisk konsulent på ambassade. Det finnes også jobber på Stortinget, i utvalg for lovforslag, i politiet og påtalemyndighetene. Det er virkelig mange veier du kan gå.

– Okay, så det er fem ting jeg har lyst til:

I løpet av et langt yrkesliv håper jeg at jeg rekker å praktisere som advokat og som dommer i tingrett eller lagmannsrett. Jeg har sykt lyst til å jobbe på en utenlandsk ambassade fordi jeg elsker å reise og det er en god mulighet til å bo i et annet land. I tillegg vil jeg prøve meg innenfor forvaltning, for eksempel i NAV eller i PPT. Jeg er selv født døv og bruker høreapparat, og jeg har veldig lyst til å hjelpe folk i samme situasjon så de slipper ting jeg har måttet styre med. Jeg vil gjøre en forskjell for andre i samme situasjon som meg. Og sist, men ikke minst, kunne jeg tenkt meg å prøve meg som politijurist i påtalemyndighetene. Men uansett hva jeg ender opp med å gjøre vil jeg nok trives med det.

– Hvis du står på vippen med rettsvitenskap bør du sjekke ut Instagramkontoene til linjeforeningene på studiet og se hvor mye gøy som skjer der. Det sosiale miljøet her er helt unikt. Litt færre studenter per kull gjør det lettere å bli kjent med folk. Vipper du mellom UiT og andre steder kan jeg si at UiT har utrolig god faglig kvalitet, praksis på nesten alle studier og tett kontakt med næringslivet man skal ut i jobb i etter endt studie. Studentlivet i nord, med både natur og kultur, er rett og slett fantastisk. Det burde alle oppleve. Jeg er skikkelig patriot for studiet og å studere i nord.

Vil du vite mer om studiet? Les mer: Rettsvitenskap - master

Hvorfor studere helse?

Noen velger det fordi de liker å hjelpe folk. Fordi de vil gjøre en forskjell hver dag. Andre liker å være der det skjer. På akuttmottaket eller i ambulansen på vei til sykehuset.

Uansett hva som motiverer deg, tør vi påstå at du finner ei retning innen helse som tenner gnisten din. På UiT tilbyr vi nærmere 50 forskjellige studier innen helse og omsorg. Lær mer om studiene våre og bli kjent med noen av de som studerer her.

Det er ingen hemmelighet at Norge trenger flere menn i helse. Er du rett mann for jobben? Da er UiT rett sted for deg!

Flere av våre helsefaglige studier har de mest fornøyde studentene i landet. Vi tilbyr et bredt spekter av utvekslingsmuligheter, helt unike praksisordninger, et inkluderende og mangfoldig studentmiljø, kort vei til vakker natur og et yrende kulturtilbud. Det er mange og gode arbeidsmuligheter for deg som velger helse.

Å velge utdanning er kanskje det viktigste valget du skal ta. Det er utrolig mye å velge i, og hjernen vår er faktisk ikke skapt for å velge blant så mange muligheter. Her forklarer psykologspesialist Jørgen Sundby, hvordan hjernen fungerer når du skal ta viktige valg, og gir deg gode tips for å velge det rette studiet. 

Følg oss på Instagram for å få et enda bedre innblikk i studiehverdagen og livet på UiT. Her deler studentene våre gode tips og nyttig informasjon og du kan stille spørsmål om alt du måtte lure på.

Farmasi har alltid vært guttedrømmen til Bernt (22): Han oppfordrer flere gutter til å søke på studiet: – Mannlige kunder og pasienter vil ofte helst ha hjelp av farmasøyter av samme kjønn. Pasienter har behov for helsepersonell de kan relatere til, også i farmasi, sier han. Selv stortrives sørlandsgutten på bacheloren i farmasi i Tromsø.

– Det var litt tilfeldig at jeg oppdaga at jeg ville jobbe med helse, forteller Gaute (25), som studerer bachelor i sykepleie ved UiT i Harstad. Han oppdaget at han ville jobbe med mennesker og helse da han hadde førstegangstjeneste i saniteten. – For meg er det beste ved å studere sykepleie at du føler deg som en ressurs.

På forskerlinja i medisin ved UiT finner vi Henrik (23) som fordyper seg i kunstig intelligens. Tromsøværingen var fast bestemt på å flytte til et nytt sted for å studere. Men da det nærmet seg tiden for å ta et valg, utelukket han likevel ikke hjembyen: – Medisinstudiet i Tromsø er kjent for et hyggelig studentmiljø. Det Tromsø jeg vokste opp i er annerledes enn Tromsø som studentby.

Tredjeårsstudent og selverklært nysgjerrigper, Jonas (25), forteller hvorfor det er viktig med myth busters innen ernæring: – Jeg er en nysgjerrig person og ernæring som fag har mange mysterier og gåter. Jeg er også nysgjerrig når jeg snakker med folk som sier at de ikke spiser hvete eller fisk. Da lurer jeg på hvorfor. Hvorfor velger folk å spise som de gjør? Hva er myter og hva er fakta?  

Det finnes mange spennende retninger du kan ta i helse- og omsorgssektoren, fra ergoterapi til bioingeniør – men hvilken retning passer best for akkurat deg? Disse videoene gir deg et innblikk i tre av helsestudiene på UiT. Vi tilbyr nesten 50 helsefaglige studieprogrammer her på UiT. Her kan du lese mer om alle sammen.

Her finner du svar på alt du lurer på om søknadsprosessen. For eksempel hvilken dokumentasjon du må sende inn, når du får svar på søknaden og når studiene starter.

Bli kjent med alle studiestedene våre. UiT Norges arktiske universitet tilbyr helsefaglige studier i hele Nord-Norge, fra Mo i Rana i sør til Svalbard i nord.

Så fort du har bestemt deg for hvor du vil studere, er det lurt å tenke på hvor du skal bo. Her får du tipsene du trenger – enten du vil bo i studentbolig eller leie privat.

Studentsamskipnaden bidrar til trivsel, mestring og trygghet i studiehverdagen. Få svar på det du lurer på som ny student i nord!

Det er mye man skal huske på å gjøre før og under studiestart. Vi har laget ei sjekkliste til deg, for å sørge for at du ikke glemmer noe.

Engasjerte faddere gleder seg til å ta deg i mot når studiestarten sparkes i gang med fadderuka i midten av august!

Farmasi har alltid vært guttedrømmen til Bernt: Han oppfordrer flere gutter til å søke på studiet: – Mannlige kunder og pasienter vil ofte helst ha hjelp av farmasøyter av samme kjønn. Pasienter har behov for helsepersonell de kan relatere til, også i farmasi, sier han. 

Navn: Bernt Moseidjord 
Fra: Vennesla
Studerer: Farmasi - bachelor

– Farmasi har faktisk alltid vært guttedrømmen. Men da jeg skulle søke, gikk jeg gjennom en lang elimineringsstrategi. Jeg peila meg først inn på kjemi, biologi og realfag. Deretter prøvde jeg å finne det som ga meg flest jobbmuligheter etter studiet og det jeg opplevde som en sikker utdanning. Jeg visste jeg ville ha en ordentlig tittel når jeg var ferdig og jeg så også litt på lønn og hvor i landet du kan jobbe. Basert på disse faktorene ble det tydelig at farmasi var det beste valget for meg. Det er med andre ord et gjennomtenkt valg, men jeg endte altså med å følge drømmen, og det har jeg ikke angra på.

– Fagene er spennende og du føler at du er del av et progressivt miljø. Som student blir du raskt en del av farmasiverden i Norge. Det er et lite miljø, så er du engasjert får du fort et nettverk, blir kjent med folk og får tilhørighet til både studiet og fagmiljøet.

– Ikke så skummelt som det kanskje høres ut. Det er veldig koselig, selv om jeg skulle ønske det var enda flere gutter her. På mitt kull er kanskje en fjerdedel gutter. Det gjør at du føler at du skiller deg ut, men det finnes fordeler med det også og miljøet her er godt på tvers av kjønn.

– Jeg tror mange ikke tenker på det som et karrierevalg. Det er kanskje ikke nok info om det og man blir kanskje ikke opplyst om farmasistudiet kontra andre utdanninger. Det er veldig synd, for det hadde vært gøy om flere tok dette fremover. Optimalt vil man helst ha en 50/50-fordeling av kjønn, både for miljøet sin del, men mest for fremtidige pasienter. Mannlige kunder og pasienter vil ofte helst ha hjelp av farmasøyter av samme kjønn. Pasienter har behov for helsepersonell de kan relatere til, også i farmasi. Det er også viktig faglig, fordi man får større variasjon i meninger og innfallsvinkler.

– Det kan nok passe for veldig mange. Du må ha en interesse for realfag, spesielt kjemi og biologi. Du må også være glad i mennesker og det sosiale, til en viss grad, og være strukturert. 

– Veldig bra. På studiet er folk hyggelige og vi har et nært miljø, spesielt fordi vi er ganske få på hvert kull. Jeg henger mye med farmasistudenter. Men jeg er også med i studentbokseklubben og møter folk fra andre studier der. De forskjellige klubbene på universitetet er en fin måte å møte folk på.

– Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle havne i Tromsø, men jeg er veldig glad for at det skjedde. Jeg ville jo flytte til et trivelig sted og er egentlig ikke et storbymenneske. Dermed passer Tromsø meg bra, det er en passe stor by med gode muligheter for friluftsliv og aktivitet. Det er utrolig mange hyggelige folk her og farmasimiljøet på UiT er veldig bra, så jeg er fornøyd med at valget landet på UiT.

– Apotek er primærarbeidsplassen. Men du kan også jobbe i staten, i legemiddelverket eller helsedirektoratet, innenfor industri og bioteknologi, med kvalitetssjekking, i markedsføring, ved sykehus eller med økonomi. Du kan også dra ut i felt med leger uten grenser og sånne type ting, som feltfarmasøyt. Det er mange videre muligheter uansett hvilken retning du ønsker å gå i, og er du ambisiøs kan du komme deg langt.

– Optimalt jobber jeg enten i en produksjonsavdeling med å produsere legemidler eller jobber som kvalitetssjekker, som sjekker kjemikalier. Er jeg heldig har jeg spart opp nok til et hus også. På lang sikt, hvis alt går etter planen, har jeg flere drømmebedrifter på både Sørlandet og i Oslo jeg gjerne vil jobbe i. Du har mange valgmuligheter etter studiene og jeg vil gjerne teste ut alt jeg drømmer om før jeg slår meg til ro med noe.

– Gi farmasi et forsøk og se om du liker fagene og se på jobbmulighetene. Du må stålsette deg for arbeid, men det lønner seg i det lange løp. Og til gutta: Ikke dropp å søke fordi det er flere jenter enn gutter på farmasi, du vil nok trives godt her! Jo flere gutter som går her, jo flere kommer til å søke seg inn fremover

– Det var litt tilfeldig at jeg oppdaga at jeg ville jobbe med helse, forteller Gaute, som studerer bachelor i sykepleie ved UiT i Harstad. Han oppdaget at han ville jobbe med mennesker og helse da han hadde førstegangstjeneste i saniteten. – For meg er det beste ved å studere sykepleie at du føler deg som en ressurs.

Navn: Gaute Skjærvik Johnsen 
Fra: Tromsø
Studerer: Bachelor i sykepleie ved UiT i Harstad

– Det var litt tilfeldig at jeg oppdaga at jeg ville jobbe med helse. Det var i førstegangstjeneste i saniteten at jeg fikk blod på tann. Jeg skjønte at dette er noe jeg vil jobbe med, men helst sivilt. Etter tjenesten fikk jeg jobb på sykehuset i Tromsø som assistent på en medisinsk sengepost. Her jobba jeg tett på sykepleiere, og syntes det var kjempekult. Dette er noe jeg også vil gjøre!
 

– For meg er det at du føler deg som en ressurs. Jeg vet at kunnskapene jeg tilegner meg på studiet gjør meg klar for å kunne gi tilbake til samfunnet.

– Det er veldig fint for å kunne se bredden av hva du kan jobbe med. Jeg går andreåret på bachelor og nå har vi fire praksiser på rad. Det er helt supert, for da får vi prøvd oss på flere ting. Førsteåret er alle i sykehjemspraksis, men nå rullerer vi. Akkurat nå er jeg i praksis i psykiatrien, og det er megaspennende. Det er helt nytt for meg og føles som et temposkifte. Det er interessant å kjenne på at du er sliten i hodet og ikke i kroppen. Jeg tenker jeg skal utnytte praksisen til å kjenne litt på hva som blir veien videre. Det er fortsatt tidlig å si hvor jeg kommer til å ende opp, men psykiatrien virker veldig spennende akkurat nå. 

– I mitt kull er vi ca. 15 gutter. Det funker bra. Det er i grunnen kvinnedominert på campus generelt, men det går veldig fint. Vi gutta som går her har funnet hverandre og tar vare på hverandre. Jentene er også gode på inkludering og å dra oss med. Jeg trives godt og føler at alle har veldig lyst til at vi skal være her. 

– Man spiller hverandre gode og det er viktig for mangfoldet. Det er også viktig av hensyn til pasientene. For en ung mann som er plaga med noe, er det ikke sikkert han vil snakke med en jente. Vi føler oss ofte mest komfortable med folk av samme kjønn når vi har helsevansker.

– Mange som kunne passa bra til det har nok ikke vurdert det. Man kan havne her litt tilfeldig. Hvis man tenker på det som en reell mulighet, tror jeg mange vil innse at det egentlig passer veldig bra for dem.

 
– Veldig bra! Ikke bare på sykepleien, men jevnt over på campus. Det er lett å bli kjent på tvers av linjer og det er mange som studerer omsorgsfag her. Selv var jeg med med og arrangerte fadderuka nå i høst. Det var superartig å være fadder og ha fadderunger. Mitt kull var koronakullet, så vi fikk ikke hatt fadderuke på samme måte. Det var gøy å endelig kunne ta igjen det vi mista!

– Det var mange faktorer som spilte inn. Jeg er en nordlending som trives i nord. På grunn av både jobb, kjæreste, venner og familie ønsket jeg å studere i nærheten av Tromsø. I både Tromsø og Harstad er det også skikkelig fin natur og gode turmuligheter.  Det er kort vei fra campus til flott natur. Ellers synes jeg UiT er veldig bra på fag, med engasjerte lærere. En fordel med å studere i Harstad er at du får tett oppfølging av foreleserne. På mitt kull er vi ca. 65 stykker, noe som gjør det mulig å bli kjent med hele klassen og med forelesere. 

– Det er så fryktelig mye man kan gjøre! Du kan videreutdanne deg og jobbe i ambulansen, verve deg til Forsvaret, jobbe som helsesykepleier, i akutten, på sykehus, sykehjem eller i psykiatrien, for å nevne noe.

– Det er masse praksis og du får et studium som alltid vil være relevant, uansett hvordan verden utvikler seg. Folk blir syke og trenger hjelp. Sånn sett er det et trygt yrke, også i fremtiden.

På forskerlinja i medisin ved UiT finner vi Henrik (23) som fordyper seg i kunstig intelligens. Tromsøværingen var fast bestemt på å flytte til et nytt sted for å studere. Men da det nærmet seg tiden for å ta et valg, utelukket han likevel ikke hjembyen: – Medisinstudiet i Tromsø er kjent for et hyggelig studentmiljø. Det Tromsø jeg vokste opp i er annerledes enn Tromsø som studentby.

På forskerlinja i medisin ved UiT finner vi Henrik som fordyper seg i kunstig intelligens. Tromsøværingen var fast bestemt på å flytte til et nytt sted for å studere. Men da det nærmet seg tiden for å ta et valg, utelukket han likevel ikke hjembyen: – Medisinstudiet i Tromsø er kjent for et hyggelig studentmiljø. Det Tromsø jeg vokste opp i er annerledes enn Tromsø som studentby.

Navn: Henrik Lykke Joakimsen
Fra: Tromsø
Studerer: Medisin profesjonsstudium - forskerlinje

– Det er mange gode grunner til det. Jeg synes utdanninga hørtes utrolig morsom ut. Kroppen er spennende, og du lærer litt om alt. Jeg visste at medisinstudiet i Tromsø var kjent for et hyggelig studentmiljø. Det er mange utadvendte folk med mye initiativ som går her, og mye foreningsarbeid, fester og turer. Jeg var også veldig interessert i forskningsåret som studiet tilbyr. Vi på medisin kan nemlig hoppe ut av kullet vårt i ett år for å forske og så hoppe inn igjen på kullet under. Det hadde jeg lyst til å gjøre!

– Det er artig å få grave seg ned i noe, og å bli skikkelig god på et mindre felt. Vi går igjennom så mye på studiet at du ikke kan fordype deg i alt. Da er dette tilbudet perfekt for å forske litt alene i ett års tid. Jeg er også interessert i å kunne undervise litt i fremtiden, og da er det lurt med en forskningsbakgrunn i tillegg. Året mitt brukes på å forske på bruk av kunstig intelligens i billeddiagnostikk av leveren. For øyeblikket er det for få radiologer, og samtidig veldig mange i Norge med leversykdommer som bør utredes. Vi i Senter for pasientnær kunstig intelligens jobber blant annet med å utforske mulige løsninger for å effektivisere og forenkle prosesser knyttet til å analysere alle leverbildene som hoper seg opp hos radiologene.

– Jeg var egentlig fast bestemt på å flytte ut av byen. Men da det nærmet seg tiden for å ta et valg, tok jeg kontakt med folk som hadde studert her og fikk inntrykk av at det var ålreit. Jeg fikk også inntrykk av at UiT tilbyr det mest oppdaterte og pedagogiske opplegget. De er veldig faglig sterke her, med en oppdatert studieplan. Det er mye fokus på praksis og at så mange som mulig skal komme seg gjennom. Du merker at både forelesere og medstudenter ønsker at du skal få det til. Skolen tar vare på deg og alle hjelper hverandre. Da jeg begynte her innså jeg også at det Tromsø som jeg vokste opp i er annerledes enn Tromsø som studentby. Som student har jeg sett byen i et helt nytt lys.

– Veldig, veldig bra. Det er mange hyggelige, ålreite og jordnære folk her. UiT-studenter er generelt åpne, sosiale og interesserte i å møte nye folk. Jeg har inntrykk av at det er et åpent miljø på de fleste linjene men hos oss er det i hvert fall lett å bli kjent med folk. Det finnes mange organisasjoner du kan engasjere deg i, og det er alltid noe som skjer. Selv har jeg mange Tromsø-venner fra før av, men de aller fleste studievennene mine er utenbys fra, og fra hele landet.

– Jeg har vært med i mange. For tiden er jeg veldig aktiv i Norsk medisinstudentforening i Tromsø, som jeg tidligere har vært leder for. Jeg er også aktiv i Medisinernes seksualopplysning (MSO), som er ei helt fantastisk forening. Målet til MSO er å opplyse om kropp og seksualitet, og psykisk helse i relasjon til dette, på ungdoms- og videregående skoler, asylmottak og voksenopplæringer i hele Nord-Norge. Det er utrolig viktig og givende å være med på.

Se alle studentforeningene du kan være med i her!

– Hvis du leter, finner du utrolig mye kult som skjer i Tromsø. Mange av de som kommer sørfra er kule og eventyrlystne folk som er gira på turer. Det er fantastiske muligheter her for toppturer, ski og snowboard. Jeg har inntrykk av at det å dra på turer er litt nisje andre steder, men her gjør alle det, nesten uansett hvilket miljø de er i. Det er også gode muligheter for andre lavterskelaktiviteter her, som ishockey, volleyball, håndball, fotball og svømming. Tromsø internasjonale filmfestival vil jeg også trekke frem, for det er superartig. Jeg anbefaler alle å få med seg noen snåle nisjefilmer mens du tar noen øl. Her kan du se filmer fra hele verden i kule lokaler over hele byen, og leve livet.

– Mulighetene er mange, og du kan spesialisere deg innenfor flere kategorier. Mange som går medisin blir ofte fastleger, kirurger, hjerteleger, kreftleger, psykiatere, barneleger eller ortopeder. Men du kan også gå i en annen retning, og jobbe mer administrativt eller politisk. Du lærer mye om både kropp og samfunn på studiet, og det åpner mange dører.

– For øyeblikket er det så mange fag som har vært gøy at jeg er litt usikker på retningen jeg vil ta. Alt virker gøy! Men jeg har lyst til å kunne forske litt, og samtidig ha litt pasientkontakt. Jeg holder det derfor ganske åpent, enn så lenge.

– Har du lyst til å studere medisin burde du sjekke ut studieplanen til de ulike byene. De er ganske drastisk forskjellige. I Tromsø er det lagt opp til mye praksis, og du vil lære mye, i tillegg til at det er et godt utvekslingsopplegg her. Jeg anbefaler å sette seg inn i det. Ta kontakt med studenter som går her om du er usikker. Det er mange som gjerne hjelper deg og kan fortelle om studiet. Vi gir deg gjerne en liten omvisning! Ellers har jeg et tips til eksamenstida, som pleier å være ganske tung: Vi har alle eksamener på våren, og da titter sola frem igjen. Ta deg en pause, og kom deg ut i naturen for å lufte hodet! Jeg var faktisk på 14 toppturer på tre uker under forrige eksamensperiode. Det gjorde at jeg holdt ut. Det er som terapi og holder humøret oppe.

Nyutdannede Simon tror vernepleie er et av områdene i helsesektoren som er i størst vekst om dagen. Han mener dessuten at Harstad er den perfekte studentbyen.

Navn: Simon Petter Slettum Lauransen 
Fra: Senja
Studerte: Bachelor i vernepleie ved UiT i Harstad

– Jeg hadde inntrykk av at det var en veldig allsidig bachelor. Jeg visste ikke helt hva jeg ville bli da jeg søkte, men jeg visste at jeg ville jobbe med mennesker. Det virket interessant å jobbe med tilrettelegging og å gjøre livet bedre for andre. Jeg hadde også bekjente som hadde gått på vernepleie. De hadde positive opplevelser derfra, noe som inspirerte meg.

– Det var mye fokus på tilrettelegging og miljøarbeid. I Harstad er det mer miljøarbeid enn på det samme studiet andre steder i landet. Miljøarbeid handler om å se og tilrettelegge for den personen du jobber med, og selvbestemmelse står sterkt i fokus. For meg ble studiet nesten som en lek! Vi jobbet med, og fikk prøvd oss på, ting som virkelig interesserer meg. I løpet av bacheloren hadde vi tre praksisperioder – én hvert år. I tredjeåret er det også utvekslingsmuligheter. Selv utvekslet jeg til Ghana i tre måneder. Det var utrolig lærerikt og en unik opplevelse.

Se alle stedene du kan utveksle til!

– Først og fremst på grunn av min tilhørighet til landsdelen. Nord-Norge har ting som ingen andre steder har. Kjærligheten min for nord er så stor at det var ikke et spørsmål engang! Vi har alt her: nordlys, aktiviteter og natur. Jeg hadde også hørt mye bra om studieretningene innen helse ved UiT og at man fikk jobbe mye med miljøarbeid, noe som var veldig viktig for meg. Det er et trygt universitet som fokuserer på de rette tingene. De er også utrolig gode på å rekruttere unge til landsdelen og gi oss muligheter videre.

– Harstad er den perfekte studentbyen. Det er en liten by med en liten campus, noe som skaper et utrolig nært og godt miljø. Det er også et veldig spennende læringsmiljø der, for stort sett alle du møter er også studenter. Det er nesten bare sosialfaglige studier her. Som student, hadde jeg en god sirkel med venner og bekjente som ga meg mye av studentopplevelsen. Jeg satte stor pris på nærheten til naturen her. UiT er gode på å tilrettelegge for et godt studentmiljø, det man også er sosiale utenfor universitetet. Jeg anbefaler Harstad 100 % som studentby til alle jeg møter. Jeg sitter igjen med så mange gode venner og kollegaer fra studiet, med samme verdier som meg selv.

– Det er utrolig mye du kan gjøre etter denne bacheloren. Du kan jobbe i alt fra NAV til tilrettelagte arbeidsplasser, med rehabilitering, habilitering, innenfor rus, skoleverket, i tilrettelagte boliger, eller som utleid til private firmaer – for å nevne noen av mulighetene.

– Jeg har aldri manglet jobbtilbud, for å si det sånn. Jeg har prøvd meg i flere forskjellige roller, som alle har vært givende og lærerike. Akkurat nå jobber jeg i rus- og psykiatritjenesten og trives godt der.

– Gjør det! Vernepleie er et yrke i stor vekst og landet vil kreve ekstremt mange vernepleiere fremover. Har du lyst på jobb i helsevesenet – søk!

Det vil forskningsprosjektet FENDURA ved UiT finne ut av. De har fulgt 80 kvinnelige idrettsutøvere for å se hvordan de presterer på trening og i konkurranse i forhold til menstruasjonssyklusen. 

Skrevet av Bludd, Ellen Kathrine, kommunikasjonsrådgiver UiT

Selv om kvinner har konkurrert i mange idrettsgrener i flere tiår, så følger de i hovedsak fortsatt treningsopplegg basert i hovedsak på idrettsforskning på mannlige utøvere. 

– Vi har lite kunnskap om kvinners respons på trening og spesielt om hvordan hormoner påvirker kvinner gjennom menstruasjonssyklusen. Dette kan påvirke treningen, treningskvaliteten, treningsutbyttet og prestasjoner. Disse hormonelle svingningene kan føre til at kvinner får ulikt utbytte av treningen enn menn, og at kvinner responderer forskjellig på ulike typer trening i ulike faser av menstruasjonssyklusen, sier Tina Pettersen Engseth ved Idrettshøgskolen ved UiT.

Hun holder på med en doktorgrad i forskningsprosjektet FENDURA - Female Endurance Athlete. Prosjektet støttes av Tromsø Forskningsstiftelse. Engseth forsker på hvordan menstruasjonssyklus og bruk av hormonelle prevensjonsmidler påvirker trening og prestasjon blant utøvere innen langrenn og skiskyting. 

I prosjektet følger de rundt 80 idrettsutøvere. Alle utøverne er over 18 år og de fleste er i 20-årene. De kommer fra hele landet, og konkurrerer på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Jenter og kvinner i alle aldre opplever menstruasjonssyklusen ulikt. Noen har omtrent ingen plager, mens andre kan ha humørsvingninger eller store smerter som setter dem omtrent helt ute av spill. Kommunikasjon mellom trener og utøver er derfor også en viktig del i dette.

– Det er utrolig trist dersom noen har så store smerter at de mest har lyst til å ligge under bordet og gråte, men likevel går på trening og gjennomfører den planlagte økta fordi de kanskje syns det er vanskelig å snakke med treneren om dette. Tidligere forskning viser at omtrent bare 30 % av utøvere snakker med treneren om mensen og medfølgende plager, sier hun.

Det kan være svært utfordrende for noen å gjennomføre knallharde treningsøkter eller konkurranser på enkelte dager hver måned.

– Kanskje er det da mer hensiktsmessig å trene lettere økter, og videre legge opp treningsplanen slik at man unngår de harde øktene på disse dagene, sier Engseth.

– Datainnsamlingen i forskningsstudien er basert på selvrapportering av trening og opplevelse av dagsform, søvnkvalitet, hvor klare de føler seg til å trene eller konkurrere, og plager knyttet til menstruasjonen.

Utøverne skriver ned hvordan disse variablene varierer gjennom syklusen i en digital treningsdagbok.

– I tillegg til treningsdagbok følges utøverne opp med spørreskjemaer knyttet til blant annet bruk av hormonell prevensjon, menstruasjonssyklus og eventuelle negative og positive effekter knyttet til trening, sier Engseth.

– Utøverne får også selv, gjennom dette, et godt innblikk i hvordan kroppen fungerer i forhold til syklus, både fysisk og psykisk. Vi håper deltakelsen dette prosjektet kan gi utøverne mulighet til å lære mer om hvordan kroppen deres fungerer i ulike faser av menstruasjonssyklusen, sier hun.

Engseth forteller at noen utøvere selv eksperimenterer med å legge opp treningen etter syklusen, fordi det enda ikke er forsket nok på dette og man ikke vet hvilken effekt det har å trene etter syklusen.

En av de som er opptatt av hvordan trening påvirker kvinner gjennom menstruasjonssyklusen er Melina Meyer Magulas. Hun er PhD-stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges Idrettshøgskole, og er selv aktiv langrennsløper i LYN Ski og for Hellas.

– Jeg legger ikke opp treningen etter menstruasjonssyklusen nå. Men hadde jeg vært i tenårene eller tidlig i tyveårene, med de PMS-symptomene jeg hadde da, så hadde jeg absolutt gjort det. På den tiden fantes ikke kunnskap tilgjengelig om syklus-tracking og treningsplanlegging etter dette, sier Magulas.

Hun forklarer at hun ikke legger opp etter syklus nå fordi hun går på hormonspiral og dermed slipper blødninger, noe som tidligere var veldig til bry for henne. Nå merker Magulas lite eller ingenting til at syklusen går i bakgrunnen.

– Det jeg gjør uavhengig av menstruasjonssyklus er å autoregulere treningen min. Det betyr at jeg lar dagsformen avgjøre hvorvidt det føles greit å gjennomføre treningen som planlagt eller om jeg skal gjøre noen endringer for å få den beste økten jeg kan ha den dagen det gjelder, sier idrettsutøveren.

Magulas forteller at selv om hun ikke har naturlig menstruasjon, så har hun likevel en viss peiling på sin prevensjonsmiddelsyklus og kan kjenne på kroppen når det nærmer seg eggløsning.

– I dagene før er jeg gjerne litt trettere og slappere, fordøyelsen kan kanskje påvirkes litt og det er litt ømt rundt eggstokkene. Da er det ikke verre enn at jeg reduserer litt på treningsmengde og/eller intensitet de få dagene det gjelder hvis jeg føler for det, og så kjører jeg mer på når symptomene letter. 

Magulas som selv er doktorgradsstudent i idrett har god kunnskap om idrettsfysiologi.

– Det er viktig å få avdekket om det faktisk er slik at kvinnekroppen er mer mottakelig for ulike typer trening i gitte faser av syklus i en naturlig menstruasjonssyklus, og det samme med ulike typer hormonprevensjon, sier Magulas.

Hun mener dette vil kunne påvirke hvordan man legger opp treningen, og for noen kvinner vil det kanskje kunne ha innvirkning på valg av prevensjonsmiddel. Det viktigste er kanskje å stadfeste at prevensjonsmiddelet ikke bidrar til dårligere treningseffekt, men dette er selvsagt vanskelig å måle ettersom det er veldig mange faktorer som påvirker treningsresultater.

– Ellers føler jeg det er en massiv mengde treningsstudier som utelukkende er gjort på menn, eller gjort på kvinner uten at syklus er hensyntatt på riktig måte. Det er masse å ta av!

Men prosjektet FENDURA fokuserer ikke bare på treningskvalitet og bedre prestasjoner. Det å få fram kunnskap som bidrar til en sunnere idrett er også viktig, for å unngå og forebygge sykdom og skader, og ta vare på en god helse hos utøverne.

En av de som er opptatt av sunn idrett og helse er Lone Lovise Landsem. Hun er medisinstudent på 5. året, og jobber for tiden med et masterprosjekt i FENDURA. Hun skal se på den såkalte helseattesten som i dag brukes av fire særforbund i norsk idrett; langrenn, skiskyting, friidrett og orientering.

– I helseattesten må utøverne selv fylle ut en egenerklæring i del 1, før de skal ha en legetime. Denne inneholder blant annet informasjon om sykdommer, skader, tretthetsbrudd, medisiner, kosthold og endringer, psykiske plager, spiseforstyrrelser, slanking, vektnedgang og hvor mange ganger i løpet av året de menstruerer, forklarer Landsem.

Del 2 av helseattesten fylles ut av legen, som vurderer om helseattesten er godkjent eller ikke.

Se hele attesten her: skiforbundet.no/langrenn/skirenn/regler-og-retningslinjer/helseattest/skjema-for-helseattest

Skiforbundet skriver selv om helseattesten: «Norsk idrett ønsker å etterleve et prinsipp om å sette utøvernes helse foran prestasjon. Helseattesten er ett av flere tiltak i idretten for å understøtte dette prinsippet. Hensikten med helseattesten er å avdekke om en utøver har spesielle utfordringer i forhold til ernæring, vekt, trening, forstyrret spiseatferd eller andre forhold som er relevant for vurderingen av om utøver er helsemessig skikket til å representere ett eller flere av de særforbundene som krever helseattest.»

Landsem skal snakke med trenere til utøvere som konkurrerer internasjonalt som må fylle ut attesten.

– Jeg skal finne ut hvordan de følger opp utøvere som ikke fyller alle kravene, hvilke tiltak de gjør for å hjelpe disse utøverne og hvilke utfordringer som oppstår, sier hun.

Hun forteller at hun alltid har tenkt at trening og kvinnehelse er noe man burde vite mer om.

– Jeg har tidligere selv holdt på med friidrett. Derfor er jeg litt ekstra interessert i konkurranse, treningslære og hvordan trenere følger opp utøvere, sier Landsem.

– Før vi startet rekrutteringen til prosjektet var vi i kontakt med trenere. De var veldig positive og ønsker mer dialog med utøver rundt temaer knyttet til menstruasjon og helse. Vi har jo hørt om utøvere som har slitt med menstruasjonsplager og bruk av hormonelt prevensjonsmiddel og som har valgt å gå ut av idretten på grunn av dette, forteller Tina Pettersen Engseth.

Dette kan fortsatt oppleves som et tabubelagt tema, men en endring er på vei. Trenere sier nå at de trenger kunnskap om dette, og utøvere står frem og bidrar med åpenhet og kommunikasjon om temaet.

– Jeg tror at det vil kunne gi motivasjon og glede å legge opp trening etter syklus, spesielt dersom alternativet er at man ofte må presse seg til å fullføre planlagte økter. Dersom man heller kan planlegge og gjennomføre treningen individuelt og med utgangspunkt i når en kjenner seg best på de ulike type treningsøkter, vil det være positivt, sier Engseth.

Hun mener at om den selvopplevde følelsen av treningen blir bedre, så er det positivt. Videre kan det å ha kjennskap til hvordan kroppen responderer igjennom syklusen kanskje bidra til at man er bedre forberedt til konkurranser.

– Kanskje har man spist godt og sovet bra, forberedt seg på samme måte som alltid, men så påvirker syklusen hvordan kroppen responderer under konkurransen. Om man da har gjort seg kjent med dette, gjennom å “tracke” syklusen, kan det forhåpentligvis bidra til å gi utøverne bedre forutsetninger for å planlegge hvordan man bør legge opp løpet og dermed gi lavere skuldre, forklarer Engseth.

– Det er veldig viktig at dette settes fokus på i media og at det snakkes mye om det. Mer forskning på dette vil forhåpentligvis gjøre det mer åpent og tilgjengelig, og da vil vi få et mer normalt forhold til det etter hvert, tror hun.

Dette er et område innen fysiologi der det virkelig mangler kunnskap, og potensielt kan resultatene fra studien være nyttig både for utøvere, trenere og støtteapparat. Treningsmetoder bør nemlig være forskningsbaserte, og det er vanskelig når forskningen er mangelfull.

Relaterte studier ved UiT:

Idrettsvitenskap - bachelor

Idrettsvitenskap - master

Medisin profesjonsstudium

Alle skjønner at det er en fordel å kunne snakke to språk flytende. Men visste du at det også gir deg andre fordeler i livet?

Skrevet av Bludd, Ellen Kathrine, kommunikasjonsrådgiver UiT

UiT-forskere har sett på hvilken effekt tospråklighet har på hjernen gjennom livet, og hvordan kjemien i hjernen faktisk endres av tospråklighet. De kjemiske endringene gjør at hjernens struktur og funksjon også endres.

Det viser seg at dersom du er tospråklig kan hjernen din beskyttes mot aldring.

– Å være tospråklig er krevende for hjernen, og den endres for å imøtekomme dette, sier førsteamanuensis Vincent Deluca ved Institutt for språk og kultur ved UiT.

Han forklarer at det er en sammenheng mellom språkerfaringen, altså hvor mye du bruker språket, kjemikaliene i hjernen og endringene vi kan se i hjernen.

Forskerne hadde med 79 personer i forskningsstudien, som var mellom 19 og 83 år. Noen var tospråklige og noen enspråklige. Alle snakket engelsk, og de tospråklige snakket engelsk pluss ett annet språk.

– Tidligere forskning har funnet at det å snakke to språk kan endre måten hjernen din er strukturert og fungerer på. Men det som er spesielt med vår studie er at vi har bekreftet at det er kjemikaliene i hjernen som er den underliggende årsaken til strukturendringen i hjernen, sier Deluca.

Kjemien påvirkes altså direkte av at man bruker to språk regelmessig, og endringene i kjemikaliene gjør at strukturen og måten hjernen fungerer på endres.

Deluca forklarer at når du blir eldre, brytes hjernen din gradvis ned.

– Våre funn viser at denne aldringen, som kalles kognitiv aldring, skjer ulikt for tospråklige sammenlignet med de som bare snakker ett språk. Tospråklighet ser ut til å hjelpe hjernen med å omstrukturere seg, forteller Deluca.

Forskerne fant en større fordel hos de aktive tospråklige, altså de som bruker begge språk daglig.

– Det viser seg at dersom du er tospråklig, og særlig hvis du bruker begge språkene mye, så beskytter dette hjernen mot aldringen som skjer i hjernen naturlig. Det beskytter hjernen på samme måte som for eksempel trening gjør, sier Deluca.

Vincent Deluca og hans forskerkolleger er flinke til å inkludere språkstudentene på UiT i prosjektene de holder på med.

En av studentene som har blitt involvert i den spennende hjerne-språkforskningen er Hilde Kristin Øien Thomsen. Hun kom til UiT etter å ha tatt en bachelorgrad i England, og er nå på andre året av sin mastergrad i flerspråklighet.

–  Prosjektet mitt handler om tospråklige og hjerneaktivitet. Jeg studerer aldring i hjernen til personer som er over 45 år. For å se på hjerneaktivitet bruker jeg et apparat som registrerer de elektriske impulsene som er i den ytre delen av hjernen, som kalles EEG. Apparatet registrerer hjernens elektriske aktivitet i form av bølger, sier Thomsen.

Hun forklarer at de har med omtrent 30 personer i studien, som veilederne Toms Voits og Vincent Deluca skal jobbe videre med i etterkant og legge til flere personer. Mer om studien og mulighet for deltakelse finner du informasjon om her.  

Målet er å se om tospråklige presterer bedre i utøvende funksjoner, altså en persons evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring og regulering av adferd.

– Tospråklige har hele tiden to aktive språk i hjernen. Det resulterer i at de bruker hjernen til å forhindre at de bruker det andre språket – hele tida. På den måten trener de opp hjernen sin, noe som forsinker aldringen, sier masterstudenten.

Hun forklarer at mange andre ting også har noe å si, som trening og kosthold, men det er ganske sikkert at tospråklighet har en effekt på kognitiv aldring.

– Vi tror faktisk at det forebygger og kan forsinke utviklingen av sykdommen Alzheimer, og at det gir bedre hjernefunksjon.

Dette er noe forsker Vincent Deluca er veldig interessert i å finne ut mer om. Han forteller at de er i gang med å planlegge et prosjekt i samarbeid med helseforskere ved UiT om hvordan blant annet trening, kosthold og tospråklighet påvirker hjernen.

– Vi ønsker å få bekreftet at tospråklighet kan sees på som en helt egen faktor, som faktisk har en stor effekt på hjernen. Det kan hende at det faktisk vil være en større fordel for hjernen enn det trening er, fordi vi bruker språk så mye. Det er vanskelig å trene hele dagen, men du kan godt snakke to forskjellige språk gjennom en hel dag og dermed virkelig utfordre hjernen din, sier Deluca.

En av de som utfordrer hjernen på en slik måte er 16 år gamle Kristian Skjærstein fra Tromsø. Kristian har vokst opp med russisk mor og norsk far, med to russiske og tre norske eldre søsken.

– Jeg har en sterkere tilknytning til mamma, så jeg har alltid vært rundt hennes russiske språk. Hun har alltid snakket russisk til meg, så jeg forstår omtrent alt. Hvis det er enkelte ord jeg ikke forstår, kan jeg likevel forstå sammenhengen, sier Kristian.

Da han var liten hadde han innimellom litt gebrokken norsk, fordi han plukket opp ting som moren sa og skjønte ikke selv at det ble feil norsk grammatikk.

Han forteller likevel at det først er det siste året han har begynt å interessere seg ordentlig for å lære russisk, og han har begynt å snakke russisk tilbake til moren sin.

– Mamma har også begynt å sende meg meldinger på russisk, for å hjelpe meg å lære språket, sier han.

Kristian har også det siste året begynt å lese og skrive russisk, og han har nå russiskundervisning på videregående skole.

– Russiskundervisningen er foreløpig veldig lett. De andre i klassen er norske, så jeg ligger et godt stykke foran dem i min forståelse av språket.

Kristian forklarer at moren alltid hadde lyst til å lære ham russisk, men at han selv ikke var så interessert. 

– Nå som jeg har blitt eldre ser jeg fordelene ved å kunne russisk, og det motiverer meg. Kanskje kan jeg bruke språket i jobbsammenheng, eller jeg kan bo i Russland. Det er ikke så mange russere som er gode i engelsk, så da er det fint å kunne språket, sier han.

Nå snakker han russisk hver dag med moren sin.

– Å ha en annen kultur og familie spredt i to land synes jeg har en verdi. Det er fint å ikke bare være norsk, men å være litt av hvert, sier Kristian.

Han blir overrasket over å høre at UiT-forskerne har funnet ut at å snakke to språk også kan ha andre fordeler, og at det kan forebygge aldring i hjernen.

På samme måte som trening er ferskvare, må man altså bruke begge språkene aktivt og gjerne daglig for å få den største fordelen på hjernen.

Så er det da sånn at jo mer du bruker hjernen din jo bedre og større blir den?

– Ja, du bruker hjernen din mer av å snakke to språk. Men også måten du bruker hjernen på endres, sier språkforskeren.

Han forklarer at hjernen vil tilpasse seg erfaringer den har. Visse deler av hjernen vil derfor vokse, og noen deler vil krympe. Den vil prøve å håndtere utfordringene den får på den mest effektive måten.

– Hvilket tidspunkt i livet du lærte språkene vil også ha en innvirkning, avslutter Deluca.

Relaterte studier ved UiT:

Russisk - bachelor

Kvensk og finsk - bachelor

Engelsk - bachelor

Spansk og latinamerikanske studier - bachelor

Nordsamisk som morsmål - bachelor

Se alle utdanningsmuligheter ved Institutt for språk og kultur

Se for deg at du skal ut i bakken. Det er nysnø og ypperlig føre, sola skinner og du er klar. Du vet at området du skal i er et skredterreng, men du føler deg ganske så sikker på at det skal gå fint. Gjennomfører du turen?

Dette er et scenario mange skiglade nordmenn er i hver eneste vintersesong, og mange av oss tar både vitende og uvitende sjanser på at et skred ikke vil inntreffe. Hvordan vi vurderer risikoen er noe mange forskere er interessert i å vite mer om, og på UiT forskes det mye på beslutningstaking rundt nettopp skred.

Snøskred er faktisk Norges mest prominente naturfare. Det er også den eneste naturfaren vi mennesker utløser selv. For å kunne unngå dødelige ulykker må vi vite mer om hva som ligger bak beslutningene som blir tatt. Statistikken viser at det ofte er vi mennesker som utløser skredene selv, men hva går gjennom hodene våre når vi tar beslutningen om å «ta sjansen?

Dette er noe Førsteamanuensis Audun Hetland vil finne svar på. Han forsker på motivasjon, beslutningstaking og risikovurdering ved UiT. 

– Vi prøver å finne ut hva som skjer i hodene på folk som frivillig går inn i skredterreng. I Norge er det ikke ulovlig å utsette seg selv for fare, og vi kan og vil selvfølgelig ikke forby friluftsliv. Vi må heller tilrettelegge for at folk tar bedre beslutninger, mener Hetland.

En av de som har banket på døra til Hetland med et lignende engasjement, og som nå forsker på dette med beslutningstaking og tilrettelegging, er masterstudent ved UiT Maria Nordbø Søreide. Søreide tar en master i psykologi, men har tatt et permisjonsår fra studiet for å skrive en forskningsartikkel og ta noen doktorgradfag på forskerlinja ved universitetet. Gjennom forskningen samarbeider hun med hjelpeorganisasjonen CARE. For tiden jobber hun med to forskjellige prosjekter knyttet til skred.

– Masteroppgaven min handler om det å lære av erfaring, og bygger på tidligere studier om mennesker uten tidligere skrederfaring, som opplever snøskred. Her snakker jeg med personer som har opplevd alvorlige skredulykker om hvordan det har påvirket deres vurdering av skredterreng og det å gå på ski i etterkant av ulykken, sier Søreide, og fortsetter:

– Mens på forskerlinja driver jeg med et etnografisk studie gjennom feltarbeid. Her følger jeg rett og slett grupper med en sertifisert guide på skiturer, også i skredterreng. Dette er ikke et bekreftende studie, men heller et undersøkende et. Det er spennende å se hvordan man resonnerer seg frem til beslutninger, spesielt i grupper. Det vi ser jevnt over er at mange i etterkant av en vellykket tur i skredterreng går ut ifra at de har tatt gode beslutninger, men fraværet av en ulykke kan like mye handle om flaks og tilfeldigheter. Dermed får man en falsk positiv og vil kanskje bruke denne «erfaringen» på senere turer uten å være like heldig.

Dette er noe Hetland selv også forsker mye på. Han mener at snøskred oppleves som en mer abstrakt fare, og dermed noe vi ofte er mer villige til å ta sjansen på fordi det er vanskelig å forestille seg hvordan det faktisk er å bli fanget i et skred.

– Frem til snøen løsner ligger fjellet der innbydende og hvitt og det ser ikke så farlig ut. Det kan være vanskelig å forestille seg hva konsekvensene av et skred vil være når du aldri har opplevd noe lignende.

Det finnes nok av folk i Norge som har tatt en risikovurdering, eller bare en sjanse, på at et skredterreng er trygt, for så å oppleve konsekvensene av dette. En av dem er filmskaper og frikjører Nikolai Schirmer, som selv har opplevd å utløse skred. Hvordan vurderer han risiko?

– Den typen ski jeg driver med skjer nesten alltid i skredterreng, på 30 grader eller brattere. Vi trenger relativt fersk nysnø, og det er ofte den som også bringer mest skredfare, men det er en del av greia, og jeg er konstant ute i dette terrenget om vinteren, sier Schirmer.

 Dette betyr ikke at frikjøreren ikke er opptatt av risiko eller gjør vurderinger før han kaster seg utfor i bakkene:

– Jeg gjør alltid mange undersøkelser av snøen for å anslå hvor trygt det er. Jeg følger skredvarsler og værvarsler og tar egne stikkprøver på fjellet. Da isolerer jeg en liten del og tar en komperesjonstest for å se om snøen kollapser eller ikke. Hvis ja, hvordan påvirker det resten? Du må se på hvordan vinden påvirker snøen, temperatur, sol – det er mange indikatorer. Du vil danne et bilde av om det er trygt eller ikke, men du kan aldri vite 100 %. Det vil alltid være antakelser og vi tar sjanser selv om vi har informasjonsunderskudd. 

I tillegg til å vurdere om et skred faktisk vil bli utløst eller ikke, vurderer han også hva konsekvensene og fluktmulighetene er. Han er bevisst på at jo mer du utsetter deg selv for risiko, jo større er sjansen for at det vil gå galt. Men det er en risiko han er villig til å ta.

– Det kommer på kjøpet med denne livsstilen og det er jeg veldig klar over. Når jeg gjør en vurdering ser jeg også på om jeg kan komme unna hvis et skred utløses. Er det safespots, som steinrygger eller punkter under klipper? Finnes det utveier i øyeblikket? Hvis nei, hvor ender snøen? Drar den deg inn i stein og trær, lander det i en dal hvor du kan bli begravd dypt eller vil snøen spre seg fint utover?

Det var dette som reddet Schirmer da det gikk galt under forrige vintersesong.

– Da jeg havnet i et skred i mars hadde jeg både god utløpssone og en safespot, dermed kunne jeg bare kjøre ut av skredet og i sikkerhet. Hvis jeg vet at disse tingene ikke er på plass blir også viljen min til å ta sjansen mindre. Du kan ikke helgardere deg for at det ikke skal skje og noen ganger går det galt, men hittil har det gått bra, selv om jeg tidvis blir skadet. Jeg har vært heldig, understreker han.

På UiT foregår det for tiden flere forskningsprosjekter som fokuserer på skred og risikovurdering ala det Schirmer gjør hver eneste gang han er i bakken. Forsker Audun Hetland snakker blant annet mer om risikovurdering og beslutningstaking i podcasten Skredpodden, hvor også Nikolai Schirmer er gjest. Masterstudent Maria Nordbø Søreide trekker også frem flere forskningsgrupper på universitetet hvor både master- og doktorgradstudenter fra mange fagområder jobber tverrfaglig om temaet.

– Det er et utrolig bredt og spennende felt, og de som forsker på skred er jevnt over spesielt engasjerte folk, avslutter Søreide.

Relaterte studier ved UiT:

Psykologi - bachelor

Psykologi - profesjonsstudium, forskerlinje

Geologi - bachelor

Geologi - master

I øyparadiset Senja er de i full gang med å eksperimentere med nye, smarte måter å produsere strøm på. I samarbeid med næringsliv og innbyggere tester studenter fra UiT ut nye energiløsninger for øya. 

Skrevet av Aaraas, Elisabet, kommunikasjonsrådgiver UiT

– Hvis du er interessert i omstilling til fornybar energi og ønsker å være med på å påvirke samfunnet og utviklinga som skjer her og nå, er UiT et bra studiested. Her er du hands on og får mulighet til å jobbe i ekte energiprosjekter.

Det sier Anna Birkeland Olerud, som har deltatt i Smart Senja-prosjektet gjennom masterprogrammet i statsvitenskap. Hun forteller at det handler om å finne ny teknologi som kan holde liv i viktig næringsliv og levende lokalsamfunn utenfor sentrale strøk.

Sammen med medstudenter har hun levert en faglig rapport der de har foreslått mulige scenarier for innbyggermedvirkning i prosjektet. For å realisere et grønt skifte, er det viktig at omstillingen skjer i samarbeid med samfunnene. De må få utforme de løsningene de selv skal være en del av, og derfor har det helt fra starten av vært viktig for Smart Senja-prosjektet å legge til rette for deltakelse og demokrati.

Senja er blant backpackere og studenter kjent som et toppturparadis med idylliske strender. Blant andre er Senja mer kjent som Norges nest største øy og med et næringsliv i eksplosiv vekst. Fiskebedriftene går så det suser og bidrar til levende lokalsamfunn og arbeidsplasser. Noen av inntektene går til statskassa og gjør at du og jeg får gratis skole og helsetjeneste.

Men øya har ett problem: Det er ofte strømbrudd der. Da stopper produksjonsbåndene opp, og laksen flyr veggimellom. Konsekvensen er at verdifulle råvarer går tapt, noe som fort blir veldig dyrt, og heller ikke er særlig bærekraftig. Det er ikke holdbart når du er en av verdens beste sjømatprodusenter.

Strømbruddene skyldes at strømnettet er gammelt, forklarer Berit Kristoffersen. Hun leder forskningsarbeidet i Smart Senja-prosjektet, hvor blant annet fire stipendiater tar doktorgrad gjennom prosjektet RENEW. Kristoffersen forteller at sjøkablene og mastene som ble bygd på 1950- og 60-tallet ikke klarer å levere all strømmen som fiskeindustrien har behov for i dag. Jo lenger bort fra sentralnettet du kommer, jo mindre kraft får du fraktet ut.

– For å sikre at samfunnene får nok kraft på sikt, eksperimenterer vi med nye løsninger. Dersom vi lykkes med nye former for sparing av strøm, energilagring og lokal energiproduksjon, kan det bli ‘hyllevare’ andre steder, og man unngår mange utbygginger av nye, store kraftledninger i Norge. Slike utbygginger er jo også kontroversielt, fordi de gir store inngrep i naturen, sier hun.

Troms Kraft har derfor slått seg sammen med forskere fra UiT, lokalt næringsliv og innbyggerne på Nord-Senja for å eksperimentere med nye energiløsninger, som også kan tas i bruk andre steder.

Ideen er å bruke strømnettet på en smartere måte. I tillegg til å installere solceller og se på andre fornybare energikilder, skal forskerne fordele belastningen på nettet ved hjelp av smartteknologi.

– De skal også teste ut Norges største batterier som kan ta over når strømmen går, forteller masterstudenten Olerud.

Hun legger til at batteri og energilagring blir viktig i fornybarsamfunnet, det samme gjør kontroll av strømforbruket.

Flere av de som bor på Nord-Senja har installert et smart styringssystem, en såkalt Jimmyboks, som automatisk skrur ned temperaturen på varmekabler og i varmtvannstanken når det er høy aktivitet på fiskebruket og behov for mye strøm der. 

Ett pluss for de som har Jimmyboks er at de får lavere strømregninger, men det er likevel ikke det viktigste. For senjaværingene handler det om å stå sammen som et felles lag og støtte hjørnesteinsbedriftene – for går det dårlig for dem, går det dårlig for alle.

For prosjektet er det én ting som er like viktig som teknologisk innovasjon: Å involvere innbyggerne. Det er de som skal bruke løsningene, og har man ikke dem med på laget kan det fort oppstå splittelse.

– Vi har sett en del eksempler på at klimatiltak blir konfliktfylte, forteller Olerud.

– De gule vestene i Frankrike er et uttrykk for det, og i Norge har vi konflikter rundt vindmøller, rushtidsavgift og ikke minst strømpriser, som er veldig aktuelt nå. Derfor bør klimaløsninger planlegges i demokratiske og hensynsfulle prosesser, legger hun til.

En av de som har vært med i Smart Senja fra starten, er senjaværingen Kristoffer Karlsen. Han jobber som elektriker på fiskefabrikken Brødrene Karlsen og mener at energikafeene som prosjektet arrangerer, er en suksess.

Energikafeene er møteplasser der alle som vil kan komme og stille spørsmål eller gi innspill til hvilke løsninger som kan være bra. Karlsen mener dessuten at det har vært smart å få med elevene fra barne- og ungdomsskolene på Husøy og Senjahopen. De har holdt foredrag på energikafeene, vært med å montere solcellepanel på skolebyggene og hatt ansvar for å drifte det.

– Når ungene blir entusiastiske, blir også foreldrene og besteforeldrene det. En annen viktig ting er at alle er blitt mer oppmerksomme på strømforbruket, og det skjedde før alle mediesakene om strøm kom, forteller han.

Nå gleder Karlsen og sambygdingene seg til batteriene kobles på og de slipper så mange strømavbrudd, og Karlsen tror også at arbeidsdagen vil bli bedre.

Hvis han skal trekke fram én ting de har testet på Senja, som også andre kan få nytte av i tiden framover, er det en ny type marked for kjøp og salg av strøm som de kaller fleksibilitetsmarked.

Enkelt forklart betyr det at kraftselskaper betaler folk for å bruke mindre strøm i perioder med stort trykk på strømnettet. De flytter altså tidspunktet for når de bruker strømmen, og da slipper kraftselskapet å legge ny kabel som ville gjort strømmen enda dyrere for oss alle.

Et eksempel på et fleksibilitetsmarked kan være et borettslag der alle har el-bil og kommer hjem klokka 16 for å lade. Hvis kapasiteten på nettet er sprengt, eller andre har mer behov for strøm akkurat da, kan kraftselskapet betale alle leilighetseierne en sum for å lade senere.

– Det er et marked der forbrukeren tjener på å spare på strømmen eller flytte tidspunktet de bruker den, forklarer Karlsen.

Masterstudent Olerud ser også for seg andre, nye former for energimarkeder. Da hun og medstudenter kom med forslag til hvordan Smart Senja kan opprettholde engasjementet blant innbyggerne, var småskala energiproduksjon i bebygde strøk én av ideene.

Folk kan etablere egne små vindmøller og solceller på taket slik at de selv blir eiere av strømmen. Forskning har vist at når innbyggerne ikke bare er forbrukere, men også produsenter av strøm, blir smartteknologien utnyttet bedre, fordi vi blir mer bevisst på hvilken rolle strømmen har i livene våre.

– Tenk deg, i et fornybart samfunn kan kanskje folk selv produsere energien de skal bruke, og det vil ikke være store, sentrale kraftverk som eier strømmen. Det er en spennende tanke og en mulighet for demokratisering, mener UiT-studenten.

Det ikke bare på Senja det skjer viktige ting på energifronten for tiden. UiT deltar i en rekke kraftprosjekter i landsdelen, blant annet i Berlevåg, hvor det er satt opp 15 vindmøller som kan bidra til å produsere hydrogen og ammoniakk. Det er grønn energi som skal erstatte fossilt brensel som båter, fabrikker og kraftverk går på i dag, og som skal gjøre dem utslippsfrie. I Tromsø samarbeider universitetet med kommunen om å bli én av Europas utslippsfrie byer innen 2030, og i Lofoten gjenbruker de erfaringer fra Senja i et nytt energiprosjekt i fiskeindustrien.   

Det grønne skiftet er altså i full gang i nord, og da er det bare å minne om det Olerud sa i starten: Hvis du er interessert i grønn omstilling og ønsker å være med å påvirke utviklinga som skjer her og nå, er UiT et godt valg!

 ·      Et energi- og innovasjonsprosjekt som skal etablere et smart strømnett basert på fornybare energikilder, smarte styringssystemer, energilagring i batterier og et lokalt strømmarked. 

·      Et samarbeid mellom energikonsernet Troms Kraft og andre aktører i energibransjen, næringsliv, befolkningen på Senja og UiT.

·      Gjennomføres i perioden 2019–2024 og har et budsjett på 100 millioner kroner. 

Fra Smart Senja.no

Relaterte studier ved UiT:

Elkraftteknikk, ingeniør - Bachelor

Elektroteknikk, sivilingeniør - Master

Statsvitenskap - Bachelor

Bærekraftig teknologi, ingeniør - Bachelor

Energi, klima og miljø, sivilingeniør - Master

Energi: Strategier, omstilling og planlegging - Enkeltemne

Nikolai har en master fra UiT og jobber i dag som overingeniør i Forsvaret. På informatikkstudiet mener han folk er så engasjerte at de aller helst snakker fag – også på fest.

Navn: Nikolai Åsen Magnussen
Alder: 27
Fra: Hønefoss i Ringerike
Studerte: Master i informatikk og sivilingeniør ved UiT

– Jeg var nettopp ferdig med et år på befalsskolen og var klar for å begynne å studere. Jeg interesserte meg for data og ønsket en integrert master. Det jeg var på utkikk etter tilbyr de kun på to skoler i Norge, så det gjorde valget enkelt. Jeg hadde et godt inntrykk av UiT, og spesielt campuset i Tromsø. Det er stort, men samtidig lite nok til at du får et nært miljø, og du får bedre kontakt med medstudenter og forelesere.

– Jeg anså studiene som en form for jobb og la alle krefter i skolegangen. Det var gode forelesere, høy kvalitet på fagene og mange interessante og praktiske oppgaver for å utvikle seg faglig. Du lærer hvordan faget utføres i praksis, ikke bare teori. Dette merket jeg spesielt da jeg hadde sommerjobb som utvikler hos daværende NSB. Jeg måtte bruke et programmeringsspråk jeg ikke hadde vært borti før, men følte studiene ved UiT hadde gitt meg et godt grunnlag for å både lære språket og være produktiv.

– Jeg har en onkel som har bodd i Bardufoss i sikkert 40 år, så jeg har noe familie der og en viss tilknytning til nord. Men UiT og Tromsø virket interessant og eksotisk for en fyr fra Hønefoss. Du får dratt langt unna, opplevd nye ting du ikke ville gjort på Østlandet og får bo i en fantastisk fin og koselig by. Tromsø er akkurat passe stort. Faglig synes jeg UiT er lite nok til at du virkelig blir sett, men stort nok til at det er faglig sterkt og oppdatert.

– Vi som studerer informatikk er jo en gjeng med nerder. Men det var mye sosialt, spesielt på labben hvor vi programmerte og jobbet praktisk. Fagprat og det sosiale gikk ofte hånd i hånd. Det var et godt miljø med mange engasjerte folk som gjerne diskuterte fag på fest. Sånt liker jeg, du lærer mye av å kontinuerlig diskutere fag med de rundt deg. Det sier noe om lidenskapen folk på studiet hadde for faget og det er veldig positivt.

– Jeg følte ikke jeg hadde dårlig tid til å finne en jobb, og hadde egentlig tenkt til å vente litt med å begynne letingen. Men en kompis tipset meg om en stilling i Oslo som viste seg å være drømmestillingen min. Den endte jeg opp med å få og kunne derfor gå rett ut i jobb en måned etter jeg var ferdig på UiT. Jeg jobber nå i Forsvaret som overingeniør. Her trives jeg veldig godt og får muligheten til å utvikle meg i den retningen jeg ønsker. Forsvaret gir mulighet og rom for å utfolde seg faglig og til å ta ansvar for ting i prosjekter.

– En del begynner på studiet fordi de tenker «jeg liker å spille videospill, altså liker jeg data, altså liker jeg programmering». Den tankerekken trenger ikke nødvendigvis å stemme. Men det som er så fint i dag er at det finnes mange muligheter til å teste seg på nett først. Sjekk ut programmer for å teste ut programmering, da oppdager du fort om det er noe for deg eller ikke! Ellers er mitt råd å ikke ta for lett på det – studiet krever mye arbeid, men det er verdt det.

– Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten Konsen, sier gitaristen og låtskriveren som tok bacheloren sin på Musikkonservatoriet ved UiT.

Navn: Mathias Dons
Alder: 29
Fra: Tromsø
Studerte: Bachelor i klassisk og elektrisk gitar på Musikkonservatoriet ved UiT og master ved Guildhall School of Music & Drama i London

– Jeg gikk på musikklinja på videregående og ble oppfordra til å søke meg inn på Konsen. Mange fra klassen søkte seg dit, så det var en naturlig vei å gå. Jeg ville også bli i Tromsø litt lenger, så det passet fint. Jeg visste at jeg ønsket å leve av musikk og da føltes dette som riktig vei å gå.

– Det fungerte veldig bra. Vi hadde gitartimer hver eneste dag, med mye oppfølging fra lærerne og egne øverom. Mitt hovedinstrument var gitar, men du lærer mye om alt fra komposisjon til hørelære, dirigering og musikkhistorie. Ellers var det mye fokus på å fremføre musikk foran et publikum, både semesterkonserter på skolen og krav om å arrangere ting selv og sørge for at du fikk spilt nok foran folk. Hvis du skal bli musiker må du klare å fremføre i praksis, og vi fikk mye god erfaring gjennom studietiden.

– Jeg følte det var riktig å være i Tromsø litt lenger, jeg hadde ikke behov for å reise ut. Jeg visste også at Konsen var et fantastisk sted som ville passe meg bra. Det er mange utrolig dyktige musikere som har gått der og studiet har et veldig godt rykte. Lærerne er også arbeidende musikere i toppklassen, så det er en fin måte å komme inn i miljøet på. Det mange kanskje ikke tenker på er at flere av lærerne der er musikere du kommer til å jobbe med i fremtiden, så studiet er også networking.

 – Helt topp! Vi har et eget bygg, så det føltes litt som en egen skole. På vårt campus var miljøet kjempefint, med gode venner, fine fester, mye pils etter øving og kaffe i kantina. Det var et godt samhold. Det er et lite miljø hvor alle blir kjent. 

– Etter bachelor ble jeg anbefalt av en av lærerne på UiT å søke meg inn på master i London. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten tiden på Konsen, det er artig å tenke på at alt førte meg hit. Gitarlæreren min i London skaffet meg en audition til Book of Mormon, og etter mye hardt arbeid landet jeg jobben som gitarist i musikalen som turnerer Europa. Det er en treårskontrakt og en enorm mulighet for meg. Vi er totalt ni musikere og 60 stykker i hele produksjonen, som spiller åtte forestillinger i uka for rundt 2000 publikummere hver kveld. Hittil har vi vel spilt rundt 350 show. Det føltes godt å lande den jobben, og det er et direkte resultat av ordentlig networking, ikke bare flaks. Det viser også hvor viktig kontaktene du får gjennom studiene er.

– Jeg har kontrakt med Book of Mormon i et år til. Etter det tenker jeg å fortsette i London noen år, så ender jeg kanskje opp i Oslo til slutt, men det er vanskelig å forutse. Får jeg et godt tilbud her, tar jeg det. Jeg ønsker å fortsette å jobbe på de største produksjonene. I tillegg skriver jeg en del låter. Stort sett skriver jeg musikk på dagtid og jobber med showet på kveldstid, så det er lite fritid, men jeg koser meg med det jeg gjør.

– Hvis du virkelig vil jobbe med musikk og drømmer om noe stort, sats på det, ikke velg noe som er lavere enn det du egentlig vil. Det var min tankegang da jeg søkte jobben i Book of Mormon – noen må spille gitar, hvorfor kan ikke det være meg? Du må bare prøve.

Han brukte masteren på UiT til å levere et reelt case til arbeidsplassen om en full analyse av det indiske sjømatmarkedet. – Universitetet la godt til rette for prosjektet.

Navn: Tom-Jørgen Gangsø
Alder: 32
Fra: Lyngen
Studerte: Bachelor i økonomi og ledelse og master i Business Creation and Entrepreneurship i Tromsø 

– Bacheloren var en kombinasjon av økonomi og ledelsesfag, som virket veldig nyttig og interessant. Jeg hadde et ønske om å ha et internasjonalt fokus, så over tid valgte jeg fag som fokuserte på globalisering og ledelse på tvers av landegrenser. Tredje året på bachelor tok jeg internasjonal business i London og fikk tilpassa det inn i graden på UiT. Jeg kom tilbake derfra med en voksende interesse for innovasjon og entreprenørskap som gjorde at jeg søkte meg inn på masteren. Masterprogrammet hadde en praktisk tilnærming, og jeg visste at universitetet var flinke til å koble opp studenter med lokale bedrifter og gi reelle caser og problemstillinger man fikk prøve seg på.

– På første året på master var det flere caser med ulike selskaper. Vi fikk studert og jobbet med mange ulike fagområder, innen alt fra patentering og varemerkeregistrering til å bygge forretningsmodeller til økonomi, finans og markedsføring. Det var lærerikt å få prøve seg på mye forskjellig.

Andre året på master fikk jeg internship i Norges sjømatråd og fikk dermed ta to permisjonsår fra studiet før jeg fullførte. Masteroppgaven skrev jeg på vegne av sjømatrådet. Det var et reelt case som var nyttig for alle. Her fikk jeg og en annen støtte fra UiT til å dra til India i 10-12 dager for å intervjue alt som kunne krype og gå av importører for sjømat i og rundt Mumbai. Vi skrev en full analyse av det indiske sjømatmarkedet og om hvordan Norge kan kommersialisere laksen som produkt. Det ble godt tilrettelagt på studiet for å kunne jobbe med et sånt type case.

– Det var en kombinasjon av plassering og rykte. Jeg har vokst opp rett utenfor Tromsø, og hadde lyst til å bli her. Det jeg hadde hørt om UiT gjorde også valget enkelt. Det har et godt rykte på seg for jevnt over gode forelesere i fagene jeg ville ta. Grunnen til at jeg også tok masteren min var at det var en master få skoler i verden kunne tilby. Studiet har et veldig tverrfaglig fokus og da jeg studerte var det kun rundt 20 universiteter i verden som hadde den typen program.

– Alle omtaler Tromsø som en studentby og det føler du når du er her. Det er nærhet til det aller meste, med en flyplass midt i byen og nærhet til sentrum, skiløyper, svømmemuligheter og treningsanlegg på hvert hjørne. Alt er kompakt og det gjør det til et enkelt sted å være student. UiT tilrettelegger også mye for sosiale aktiviteter. Det var stadig nye eventer. Konsertscenen i Tromsø, med studenthuset Driv i spissen, bidrar også mye til miljøet i byen og har sterk tilknytning til universitetet.

Jeg benyttet meg av en del sosiale tilbud, men på masteren jobbet vi periodevis både dag og natt. Det skapte en helt egen form for samhold hvor vi levde og bodde på universitetet i perioder. Det var helt topp! Vi kalte kjelleren vi fikk rom på for bunkersen. Den innreda vi som vi selv ville og det ga en slags startup-følelse.